Når teknologi skal redde verden - må vi ha teknologer, ikke bare en pandami

 Covid 19 er en pandemi som også fører med seg innovasjon. Vi har til og med fått et nytt ord som jeg mener best beskriver det som nå har skjedd: Lyndigitalisering.  Fordi vi har måtte har vi nå lært oss at møter kan foregå i digitale kanaler, vi kan jobbe på samme oppgave i digitale whiteboards og skrive felles i samme dokumenter, blant noe. 

Det får meg til å tenke på det gamle ordtakket: Nøden lærer nøgen kvinne at spinde. 

Ja vi har lært å spinne med det vi har av garn, nå er min bekymring at vi ikke bare går tom for garn men også rokker. 

Vi har fått ny kunnskap og mer bevisthet rundt hva digitale løsninger gir av effekt, fordi vi har måttet. 

Nå renner det over i media av debatt-innlegg om hva vi må ta med oss inn videre etter pandemien og hva vi skal komme igang med så fort vi kan når vi får lov til å møtes. Men det innleggene kanskje mangler å skrive om er, hvem skal lage disse nye løsningene som skal samhandle mellom det digitale og det analoge? 

Hvor er garnet og hvor er rokken? 

Det første svaret på garnet er enkelt og vanskelig, det handler om mennesker som kan. Som representant i bransjen så vet jeg vi er utsolgt. Vi sitter nå hver dag og "sorterer" vekk det vi ikke kan svare på eller få levert. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke har flere hoder og hender. Når vi foreslår det vi mener er innovative løsninger som er å tenke på en annen måte. Bruke teknologi, tenke på andre typer ressurser enn det som er "spesifisert i en CV-forspørsel, får vi som oftest nei. Vi ser altså ikke på kort sikt, en umiddelbar endring på tilgang til mennesker som kan. 

Det andre svaret om rokken er utdannelsessystemet vårt.  Vi har ikke utdannet nok mennesker som kan teknologi. Delvis fordi unge mennesker ikke har søkt seg til studiene, studiestedene har skalert ned og dermed ser vi en forsiktig antydning på en negativ nedadgående spiral. Jeg håper ikke det, men det gjenstår og se om det blir en forskjell, både på søkere og på tilgjengelig studieplasser. 

Så ja, vi har lært mye og fått nye kunnskaper. Nå er det krevende dilemmaet, hvordan får vi brukt denne nye kraften til å få på plass nye løsninger vi trenger for å sikre et bærekraftig Norge. 

Er en av grunnene til at det aldri blir fart på den digitale kommunen manglende vilje til å bruke penger?

 Alle som leser denne bloggen vet at hjertet mitt brenner for en bedre digital offentlig sektor. Offentlig sektor er delt i tre og kommunen er nærmest innbyggeren. Nå etter snart 20 år med dette i øyet, blir jeg fortsatt overrasket over gapet mellom ambisjoner og penger satt til formålet. 

Et eksempel kom på innkjøpsportalen til Mercell idag. De mange små kommunenen i Norge har viselig organisert sine it-miljøer i selskaper (ofte IKS'er). Dette er en struktur som ble heiet på av KS og som lever i beste velgående.  Et lite appropos til dette;: Når mine venner i staten klager over at det er så mange kommuner å forholde seg til, sier jeg nei det er ikke 330 men 75. Dette er ikke flere enn hva de må forholde seg til av andre aktører.   

Denne uken hadde et IKT samarbeid  i Norge som representerer 6 kommuner annonsert en konkurranse for oss leverandører på innkjøp av hele bredden av IKT løsninger de neste 5 årene. 

De forvalter over 50 fagsystemer og har 4000 brukere og 3000 enheter og infrastruktur på 110 lokasjer.  Et erfarent øye ser disse tallene og ser en stor og komplisert kunde med et total budsjett på rundt 300 millioner for sin virksomhet. 

Fra andre bransjer som bank og finans, reiseliv eller varehandel vet vi at en får ikke til god digitalisering uten å bruke mellom 1,5% og  9% av budsjettet på digitalisering hvert år. Av det årlige IKT-budsjettet bør 60% gå til lønninger til ansatte og 40% til innkjøp av løsninger og kapasitet for satsninger. For dette IKT-samarbeidet utgjør 1,5% rundt 4 millioner. For å kunne levere på sine egen ambisjon bør de hvert år kjøpe inn for minst 1,6 millioner hvert år og ha et driftsbudsjett på 2,4 millioner. 

Her er svaret: de har 9 ansatte for å betjene 4000 brukere. De skal de neste tre årene kjøpe inn for 2 milllioner og det på en dynamisk innkjøpsordning. 

Det er kun en ting å si om dette: De sparer seg til fant. 

Mitt eneste håp er at de forstår dette og utfordrer politikerne sine på dette. Politikerne må gjøres ansvarlig først ved å forstå gjennom harde tall og fakta og deretter prioritere. Så kan de gjerne si, vi vil ikke følge med, men da kan de for eksempel ikke skrive under på en intensjonsavtale om å gå med i Akson journal, for hvor skal de da ta pengene fra ?

Blockchain - an option for government or a hype?

 As a digital government entusiast and techonology feminist I have followed and tested blockchain with an increasing interest from the early days. When I first was introduced to the concept and the idea more than 15 years ago, it was related to the models for value-networks (more reading: (https://pdfs.semanticscholar.org/387b/488dfe879a3cf4e29e51748120d6b3135d40.pdf) 

 I am a true believer in the value-networks by Clayton Christensen and Øystein Fjeldstad, as the map for our business models driven by technology.  In reasont years, for me they have changed the names to platforms, but the value-network is in the core of the platform. If you start investigating the models in the platform, you often find a good understanding of a network driven economy. 

But the valuenetwork has missed the efficent way for the financial transaction. Here I find block-chain as beeing a facinating option. We have seen the sunrise of blockchain in the food-industry. In a complicated industry, with unbalanced power structure, environment entusiast see blockchain as a mean to have the right information at the fingertip of the consumer (more reading: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/8373021). 

Could this also be the case for a healthier public sector? The sector has a perfect balance sheet, with a steep growth in dept to keep up with the expectations of the citizen. The cost of these loans are only sustainable with an anual growth in GDPR above 3%. This 3% is in collision with the ambition of a sustainable world. It might seem like a very wicked problem, and it is. But should we in the public sector investigate the options for blockchain in partnership with a valuenetwork?  I am trilled by the the thought, how about you? 

Forskjellen mellom spart porto og effektivisering av offentlig sektor - er forskjellen mellom statlig og kommunal digitalisering

Regjeringen har uten tvil lansert en flott digitaliserings-strategi, men som mange har påpekt i over 2 år, ganske tom for konkrete handlinger. Nå blåser det imidlertid en vind over landskapet med fokus på å gjøre ting. Dette er bra, men det er trist når en skal gjøre ting for å spare porto-kostnader.  Ok, at det offentlige sender ut alt for mange brev, men det er ikke her vi sparer milliarder. Milliarder som vi faktisk må spare.

For å kunne avgjøre hva en skal prioritere inn i høstens budsjett-debatt og innhold i tildelingsbrev trenger vi bedre og mer dynamiske verktøy for å kunne estimere og regne hjem gevinstene.  Derfor tar nå KommIT initiativ sammen med IKT-Agder som pilot å få laget et benchmarkings-verktøy for IKT-kostnader med tilhørende gevinstrealiserings-metode.

Vi vil selvfølgelig gjenbruke arbeidet DIFI og DFØ har gjort for alt det det er verdt, men vi må være konkrete.  Vi vil forsøke å få frem en tjeneste-katalog med tilhørende henvisninger til mulige poster IKT-kostnaden er ført i KOSTRA.  Vi vil også bruke verktøyet Bedre Kommune slik at kommunene selv kan legge inn data for å kunne sammenligne seg.

Vi håper verktøyene blir viktige og setter en ny standard for digitaliserings-debatten i Norge. Vi må tørre å måle den offentlige tjeneste-produksjonen og graden av digitalisering utfra et effektiviserings perspektiv. Vi må orke å samle inn tall fra tidsbruk hos alle parter i produksjonen, de ansatte, innbyggere og næringsliv,  spart porto og papir er fordeler en får med på kjøpet.

Vi vet innbyggere og næringsliv er klar for at det offentlige digitaliserer seg. De vet ikke hvem av oss som er hvem og etterspør en tjeneste.  Jeg bruker som en tommel-finger regel at en innbygger er 7 ganger i kontakt med det offentlige gjennom året.  Men under dette gjennomsnitt tallet har vi de store forbrukerne, hvor dialogen mellom kommunen og næringsliv er helt vesentlig. Her er det i korte perioder (kan jo faktisk bli opp til 10 år i reguleringssaker) hyppig dialog med store dokumenter og mye felles saksbehandling på tvers av forvaltningsnivå.

Denne innsikten har kommuner og fylkeskommuner. La oss bruke den innsikten til å drive digitalisering og ikke diskutere hvem som har æren eller blamen, til det er saken alt for viktig.

 

Digital Government a place to be for technology feminists

After 100 days leading a national program for digital government for the communities (KommIT), I really would like to share some of my enthusiasm of finally working from the government side.
http://www.ks.no/Portaler/KS-IKT-forum/KommIT/KommIT---program-for-IKT-samordning-i-kommunesektoren1/

1. National Programs are powerful. Through a carefully tailored process the national program for the digital municipality in Norway has a sponsorship and a comitment. Norway has 428 local and 19 regional democratic elected entities. The variation in size and digital matureness is diverse. In my roadshows their impatiance to do something coordinated is facinating. The power behind the sense of urgency is driven by the demand from the citizens and the business.

2. The move in leadership attitude understanding that digital progams are needed is growing. As we move with a national program, we also start adressing the issues we have in how to partner, who to partner and when to partner across the 457 entities. I do truly believe we have to move into these challenges with an open mind looking for solutions and keeping our vision about the digital citizen as our lead-star.

3.The welcomming from the federal programs with large investments, but oriented on the federal business model is welcomming. The local and regional level through the consumption of the services gives us a great opportunity to truly understand how the digital public service model will be disrupted. Attracted to key positions in federal are smart and entusiastic technology people, matching the smartness and perceived reality in our municipalities. This algoritm is powerful in launching more and better digtial services enabling our democacy to develop and be competetive. This algoritm also enhances the citizens trust in its government, where the Nordic Countries are way ahead of other regions in the world.

Based on this I am in the process of preparing our strategy and go-to-market (can you use this words in government ?) for my boardmeeting on friday. I do hope I will gather the energy, but also adress the challenges and use my wise board to listen in and find solutions.  And as this week is ending in a celebration of female power. I am hosting a national event where I do have the privilige to be in the comittee for our national championship of women in technology. My enthusiasm is powered by all the great candidates we see are out there and how much we all want to contribute to a better society through technology.

Sammen gjør vi det mulig - Herlig Visjon for vedtatt strategi for Helse og Omsorg i Asker Kommune som omfavner digitalisering

«Sammen gjør vi det mulig!» - visjonen for Helse og Omsorgs Strategien 2020 i Asker Kommune

Vi er heldige som bor i Asker. Alle kommuner har store utfordringer men ikke alle har like mange og like gode ansatte. Vi har også mange aktive og engasjerte politikere. Den politiske hverdagen omhandler behandlinger av små og store saker, idag har vi brukt tid på mange store saker og kanskje litt liten tid på en sak som vil ha mye å si, vår strategi innen Helse og Omsorg de neste 8 årene.

Fakta er at antallet innbyggere i Asker vil øke. Hovedsakelig ved innflytting og her med et kulturelt mangfold. Andelen som er eldre vil stige dramatisk og andelen som vil trenge tidlig omsorg gjennom barnevern og forebyggende arbeide vil stige. Dette vil koste mange penger som vi ikke vil ha, og da må vi prioritere.

Gode strategi-dokumenter gir oss muligheter for å prioritere, og det er akkurat det vi har fått. Dokumentet har også vært igjennom våre tanke om at komiteene skal fungere som politiske verksted og med brede høringer. Det har vært en vel gjennomført prosess og vår saksordfører har gjort en glimrende jobb. Ikke minst er saken enstemmig vedtatt.

Jeg sa fra talerstolen at mitt digitale hjerte gleder seg over planene. Fordi uten en grunnleggende digitalisering som sikrer effektive og bedre og mer tilgjenglige tjenester, tror jeg vi hadde endt opp i et trist scenario om 5 til 10 år. Ikke minst er målet om IKT-kompetanse til alle viktig for å få til dette. Men også viljen til å jobbe målrettet med velferdsteknologi for å gi økt trygghet og bevegelsesrom for brukerne av helse og omsorg.

Jeg ser frem til å politisk behandle tiltakene som planen vil utløse. Jeg håper også at dyktige mennesker med et hjerte for omsorg vil søke seg til å levere tjenester fra kommunen enten som ansatt hos en privat aktør eller hos kommunen.





Planen og saksdokumenter finner du her: http://www.asker.kommune.no/Lokaldemokrati/Motekalender-og-sakspapirer/Moter-og-sakspapirer/

Hvorfor 8 av 10 på listen over de mektigste i bransjen i følge Computerworld i 2013 er politikere eller offentlig ansatt

Computerworld lanserte sin årlige liste idag over de 100 mektigste i bransje. Selvfølgelig blir jeg ydmyk over å komme på en 10nd plass som leder av KommIT, men jeg ønsker å sette noen raske tanker på papiret for hvorfor 8 av 10 jobber med digitalisering av offentlig sektor og hvorfor dette er makt, iallefall forsøke.
Jeg har som jo mange vet fra tidenes morgen hatt en eller annen rolle tilknyttet Altinn, og er jo Per Morten Hoff en stor takk skylding som pekte på meg som eier og leder i Antares Service Management som en deltager i forum for eHandel fra Næringsdepartementet under Grethe Knudsen i sin tid. Dette ga en unik innsikt og erfaring i den tidlig starten av hva vår bransje stod overfor. Dette var også lenge før min tid i Accenture, og jeg husker godt jeg ikke var nådig overfor Arthur Andersen Konsulentene som presenterte alle løsninger som en enkel eHandels løsning. Rett skal være rett, jeg var selv en av de som stormet inn til det store bordet til ministeren, så meg rundt og lurte på hvor mange som hadde prøvd Amazone, og vi lot oss inspirere av de og flere andre når vi skrev ned ambisjonen i de tidlige dokumentene.  Men allerede dengang da, erkjente jeg at her var det en kompleksitet som var enorm.
Kompleksiteten består av minst 3 tilleggsdimensjoner som privat sektor ikke må forholde seg til:
1. Offentlig sektor kan ikke velge sine kunder og må betjene alle
2. Offentlig sektor har egne særvilkår for ansatte, dette betyr at endringsprogram som jo IKT-innføring jo egentlig handler om er vesentlig mer komplekse å forhandle frem
3. Offentlig sektor er ikke et konsern med en felles ledergruppe, tvertimot her er det sterke styringsmodeller som skaper oftere vantette enn vannlekkende skott, og jo er noe vi ønsker oss fordi dette er demokratiets styrke.
Ønsker en å bidra til endringer her så er det viktig mener jeg å ha en rekke perspektiver med seg inn i sine løsningsforslag og betraktninger. En må være ydmyk for kreftene i demokratiet og spille de gode. Ja, nesten bli litt hekta på demokratiet med sine politiske diskusjoner og hang til verbal presisering og retorikk.  En må se alle de dyktige ansatte i offentlig sektor som har en pasjon for å skape en endring, en bedre hverdag eller et bedre samfunn. Utover min erfaring med Accenture ansatte (som jo har klart å lage en forretningsmodell hvor en foreløpig har plukket talenter på øverste hylle), møter jeg ikke flere talenter og pasjonerte kunnskapsarbeidere enn nettopp i offentlig sektor. Sist men ikke minst må en til tross for byråkratiets og demokratiets spilleregler ville ta en lederposisjon.
Det er min oppriktige mening at alle de 8 av de 10 har gjort dette. Enten fra leverandør siden eller fra kunde-siden.  Alle er mennesker som har sterke og klare meninger om hvordan de skal bidra inn til en bedre offentlig sektor. Selvfølgelig er de private drevet av et motiv for fortjeneste, men en bedre offentlig sektor blir til i det samspillet mellom de private leverandørene og de offentlige bestillerne.
Jeg er ydmyk over oppgaven jeg har takket ja til, og glad for å ha bli funnet verdig av Computerworld til å være på en slik liste.  Og at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene med alle sine utfordringer håper jeg ingen er i tvil om.  Ha en fin digital hverdag som borger i Norge.