Hvorfor er ikke politikerne mer opptatt av de digitale penga våre?

Endelig: Vi kan reise igjen, og jeg har reist sist uke. Ja, det var uvant og ja det var ikke vanlig mengde reisende, hverken på Gardermoen, Arlanda eller Kastrup. Jeg bekrefter, det var deilig. Det var deilig å gå i en taxfree-butikk, det var deilig å synke ned i et flysete og sette på Netflix på brettet mitt, det var rett og slett deilig og kjenne seg som en internasjonal innbygger igjen.

Og ja, jeg brukte penger. Når jeg brukte pengene fikk jeg ved alle betalingspunktene bekreftet det første tegnet på det jeg er så redd for: De internasjonale plattformene kommer og overtar styringen av penga våre.

Flyindustrien har blitt støttet med milliarder i lån av myndighetene med stor politisk vilje, og det er bra. Men, når vi bruker norske skattepenger til å redde Norwegian ut av knipa, hvorfor stiller vi da ikke krav om at de skal støtte norske finansielle digitale infrastrukturen som VIPPS? Når jeg låner penger i banken, kommer det jo alltid med masse ekstra krav og betingelser for å få de beste betingelsene, hvorfor gjør vi ikke det samme når vi låner ut skattepengene våre?

Min bekymring ble bekreftet hos Norwegian (jeg sjekket ikke hos SAS). Da jeg hadde sunket ned i sete, ble jeg tilbudt både det ene og det andre. Jeg kunne betale med tradisjonelle kredittkort i plast,eller Samsung Pay, Google Pay eller Apple Pay. I taxfree butikkene brukte jeg mine internasjonale kredittkort. For å oppnå lavest avgift og flest poeng for andre ting bruker jeg alltid først det kortet hvor betaler min faktura med Paypal. Jeg skal ikke regne på potensielt tap av skatt og avgift på mitt forbruk, men reflektere over at dette gjelder mange fler enn meg og ikke minst et volum i rask vekst.

Skal vi ha penger for å levere de tjenestene folk vil ha, må vi ha penger inn gjennom skatt og avgifter. Modellen for skatt og avgifter forutsetter innsikt i transaksjonsvolumer. Når vi nå går inn i valgkampens siste runder flommer det over av kostbare tiltak, men ingen politikk om å øke inntektene våre.

Hvor er det partiet som offensivt lager en 3 punkter om hvordan de skal sikre best mulig innsikt i det digitale transaksjonsvolumet, for deretter å kunne utstede skatter og avgifter og sikre oss inntekter? Sist jeg sjekket har handel over internett gjennom pandemien hatt en årlig vekst på nærmere 20%. Det er mye ekstra skatt og avgift som kan brukes til mange gode tiltak.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 

Artikkelen er også publisert her: https://www.innomag.no/hvorfor-er-ikke-politikerne-mer-opptatt-av-de-digitale-penga-vare/

Blockchain - an option for government or a hype?

 As a digital government entusiast and techonology feminist I have followed and tested blockchain with an increasing interest from the early days. When I first was introduced to the concept and the idea more than 15 years ago, it was related to the models for value-networks (more reading: (https://pdfs.semanticscholar.org/387b/488dfe879a3cf4e29e51748120d6b3135d40.pdf) 

 I am a true believer in the value-networks by Clayton Christensen and Øystein Fjeldstad, as the map for our business models driven by technology.  In reasont years, for me they have changed the names to platforms, but the value-network is in the core of the platform. If you start investigating the models in the platform, you often find a good understanding of a network driven economy. 

But the valuenetwork has missed the efficent way for the financial transaction. Here I find block-chain as beeing a facinating option. We have seen the sunrise of blockchain in the food-industry. In a complicated industry, with unbalanced power structure, environment entusiast see blockchain as a mean to have the right information at the fingertip of the consumer (more reading: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/8373021). 

Could this also be the case for a healthier public sector? The sector has a perfect balance sheet, with a steep growth in dept to keep up with the expectations of the citizen. The cost of these loans are only sustainable with an anual growth in GDPR above 3%. This 3% is in collision with the ambition of a sustainable world. It might seem like a very wicked problem, and it is. But should we in the public sector investigate the options for blockchain in partnership with a valuenetwork?  I am trilled by the the thought, how about you? 

Digital Government a place to be for technology feminists

After 100 days leading a national program for digital government for the communities (KommIT), I really would like to share some of my enthusiasm of finally working from the government side.
http://www.ks.no/Portaler/KS-IKT-forum/KommIT/KommIT---program-for-IKT-samordning-i-kommunesektoren1/

1. National Programs are powerful. Through a carefully tailored process the national program for the digital municipality in Norway has a sponsorship and a comitment. Norway has 428 local and 19 regional democratic elected entities. The variation in size and digital matureness is diverse. In my roadshows their impatiance to do something coordinated is facinating. The power behind the sense of urgency is driven by the demand from the citizens and the business.

2. The move in leadership attitude understanding that digital progams are needed is growing. As we move with a national program, we also start adressing the issues we have in how to partner, who to partner and when to partner across the 457 entities. I do truly believe we have to move into these challenges with an open mind looking for solutions and keeping our vision about the digital citizen as our lead-star.

3.The welcomming from the federal programs with large investments, but oriented on the federal business model is welcomming. The local and regional level through the consumption of the services gives us a great opportunity to truly understand how the digital public service model will be disrupted. Attracted to key positions in federal are smart and entusiastic technology people, matching the smartness and perceived reality in our municipalities. This algoritm is powerful in launching more and better digtial services enabling our democacy to develop and be competetive. This algoritm also enhances the citizens trust in its government, where the Nordic Countries are way ahead of other regions in the world.

Based on this I am in the process of preparing our strategy and go-to-market (can you use this words in government ?) for my boardmeeting on friday. I do hope I will gather the energy, but also adress the challenges and use my wise board to listen in and find solutions.  And as this week is ending in a celebration of female power. I am hosting a national event where I do have the privilige to be in the comittee for our national championship of women in technology. My enthusiasm is powered by all the great candidates we see are out there and how much we all want to contribute to a better society through technology.

Sammen gjør vi det mulig - Herlig Visjon for vedtatt strategi for Helse og Omsorg i Asker Kommune som omfavner digitalisering

«Sammen gjør vi det mulig!» - visjonen for Helse og Omsorgs Strategien 2020 i Asker Kommune

Vi er heldige som bor i Asker. Alle kommuner har store utfordringer men ikke alle har like mange og like gode ansatte. Vi har også mange aktive og engasjerte politikere. Den politiske hverdagen omhandler behandlinger av små og store saker, idag har vi brukt tid på mange store saker og kanskje litt liten tid på en sak som vil ha mye å si, vår strategi innen Helse og Omsorg de neste 8 årene.

Fakta er at antallet innbyggere i Asker vil øke. Hovedsakelig ved innflytting og her med et kulturelt mangfold. Andelen som er eldre vil stige dramatisk og andelen som vil trenge tidlig omsorg gjennom barnevern og forebyggende arbeide vil stige. Dette vil koste mange penger som vi ikke vil ha, og da må vi prioritere.

Gode strategi-dokumenter gir oss muligheter for å prioritere, og det er akkurat det vi har fått. Dokumentet har også vært igjennom våre tanke om at komiteene skal fungere som politiske verksted og med brede høringer. Det har vært en vel gjennomført prosess og vår saksordfører har gjort en glimrende jobb. Ikke minst er saken enstemmig vedtatt.

Jeg sa fra talerstolen at mitt digitale hjerte gleder seg over planene. Fordi uten en grunnleggende digitalisering som sikrer effektive og bedre og mer tilgjenglige tjenester, tror jeg vi hadde endt opp i et trist scenario om 5 til 10 år. Ikke minst er målet om IKT-kompetanse til alle viktig for å få til dette. Men også viljen til å jobbe målrettet med velferdsteknologi for å gi økt trygghet og bevegelsesrom for brukerne av helse og omsorg.

Jeg ser frem til å politisk behandle tiltakene som planen vil utløse. Jeg håper også at dyktige mennesker med et hjerte for omsorg vil søke seg til å levere tjenester fra kommunen enten som ansatt hos en privat aktør eller hos kommunen.





Planen og saksdokumenter finner du her: http://www.asker.kommune.no/Lokaldemokrati/Motekalender-og-sakspapirer/Moter-og-sakspapirer/

Hvorfor 8 av 10 på listen over de mektigste i bransjen i følge Computerworld i 2013 er politikere eller offentlig ansatt

Computerworld lanserte sin årlige liste idag over de 100 mektigste i bransje. Selvfølgelig blir jeg ydmyk over å komme på en 10nd plass som leder av KommIT, men jeg ønsker å sette noen raske tanker på papiret for hvorfor 8 av 10 jobber med digitalisering av offentlig sektor og hvorfor dette er makt, iallefall forsøke.
Jeg har som jo mange vet fra tidenes morgen hatt en eller annen rolle tilknyttet Altinn, og er jo Per Morten Hoff en stor takk skylding som pekte på meg som eier og leder i Antares Service Management som en deltager i forum for eHandel fra Næringsdepartementet under Grethe Knudsen i sin tid. Dette ga en unik innsikt og erfaring i den tidlig starten av hva vår bransje stod overfor. Dette var også lenge før min tid i Accenture, og jeg husker godt jeg ikke var nådig overfor Arthur Andersen Konsulentene som presenterte alle løsninger som en enkel eHandels løsning. Rett skal være rett, jeg var selv en av de som stormet inn til det store bordet til ministeren, så meg rundt og lurte på hvor mange som hadde prøvd Amazone, og vi lot oss inspirere av de og flere andre når vi skrev ned ambisjonen i de tidlige dokumentene.  Men allerede dengang da, erkjente jeg at her var det en kompleksitet som var enorm.
Kompleksiteten består av minst 3 tilleggsdimensjoner som privat sektor ikke må forholde seg til:
1. Offentlig sektor kan ikke velge sine kunder og må betjene alle
2. Offentlig sektor har egne særvilkår for ansatte, dette betyr at endringsprogram som jo IKT-innføring jo egentlig handler om er vesentlig mer komplekse å forhandle frem
3. Offentlig sektor er ikke et konsern med en felles ledergruppe, tvertimot her er det sterke styringsmodeller som skaper oftere vantette enn vannlekkende skott, og jo er noe vi ønsker oss fordi dette er demokratiets styrke.
Ønsker en å bidra til endringer her så er det viktig mener jeg å ha en rekke perspektiver med seg inn i sine løsningsforslag og betraktninger. En må være ydmyk for kreftene i demokratiet og spille de gode. Ja, nesten bli litt hekta på demokratiet med sine politiske diskusjoner og hang til verbal presisering og retorikk.  En må se alle de dyktige ansatte i offentlig sektor som har en pasjon for å skape en endring, en bedre hverdag eller et bedre samfunn. Utover min erfaring med Accenture ansatte (som jo har klart å lage en forretningsmodell hvor en foreløpig har plukket talenter på øverste hylle), møter jeg ikke flere talenter og pasjonerte kunnskapsarbeidere enn nettopp i offentlig sektor. Sist men ikke minst må en til tross for byråkratiets og demokratiets spilleregler ville ta en lederposisjon.
Det er min oppriktige mening at alle de 8 av de 10 har gjort dette. Enten fra leverandør siden eller fra kunde-siden.  Alle er mennesker som har sterke og klare meninger om hvordan de skal bidra inn til en bedre offentlig sektor. Selvfølgelig er de private drevet av et motiv for fortjeneste, men en bedre offentlig sektor blir til i det samspillet mellom de private leverandørene og de offentlige bestillerne.
Jeg er ydmyk over oppgaven jeg har takket ja til, og glad for å ha bli funnet verdig av Computerworld til å være på en slik liste.  Og at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene med alle sine utfordringer håper jeg ingen er i tvil om.  Ha en fin digital hverdag som borger i Norge.

Fra digitalsierings prat til digitaliseringsaksjon for kommunene i Norge

Digitaliseringsstrategien og det flotte dokumentet ditt digitale førstevalg er nå publisert og velsignet av statsråder etter statsråder (takk til Rigmor -du har gjort en fantastisk jobb med å få med hele laget på dette). Desverre går strategien med harelabb over utfordringene i den kommunale sektor og av litt uforståelige grunner. Jeg skal forsøke å forstå hvorfor sett utfra mine ulike roller, Altinn-entusiast,Innovasjons-direktør, Kommunal politiker, Eier og tidligere entrprenør og Teknologi feminist.
1. Harelabben som Altinn-entusiast. Vi har altså laget en av de mest avanserte platformer i verden for utvikling, testing og produksjonssetting av digitale tjeenster. Altinn ble født som en baby av bedre innrapportering for næringslivet og forvaltning og videreutvikling lagt til Brønnøysund Registrene under Nærings og Handels Departementet.  Ingen ting galt med historien eller menneskene, men kanskje med videre forvaltning. Modellen ivaretar ikke en tydeligere rolle på tvers av statlige etater og direktorater, ei heller for kommune og helse. Dette er synd og noe vi må gjøre noe med. La oss håpe at det igangsatte strategi-arbeidet med Altinn tar dette inn over seg og ikke lar organisasjon og makt hindre for en smart gjenbruk og utvidelse som kommer alle tilgode, istedenfor at vi ender opp med mange nye plattformer.
2. Harelabben som Innovasjonsdirektør. Uten tvil er innovasjon vanskelig. Jeg bruker å si at innovasjon er som likestilling, noe alle vil ha men ingen vil betale for.  Innovasjon er endringer og krever vilje hos ledelse og motivasjonsfaktorer.  Så kan en jo spørre seg hvilke motivasjon har ansatte i offentlig sektor for å være innovatører? De gode innovatørene jeg møter er innovatører til tross for og desverre ikke på grunn av. Digitaliserings-dokumentets gjennomføringskraft vil være sterkt knyttet til en innovasjonskraft som ikke er nærmere problematisert for å bli frigjort. Vi må få på plass programmer som gir risiko-evne hos offentlig ansatte, frikjøper tid for å jobbe med innovasjon. Jeg har stor tro på gjennomføre åpne innovasjonsprogram etter modellen innovasjon@altinn og gi programmene tid til å finne form og farge for deretter å levere tilbake innenfor mandat og med en ambisjon om å innovere.
3. Harelabb som Kommune-politiker. Kommunene er de som møter innbyggerene i deres hverdag. Det er derfor helt uforståelig at en digitaliseringsstrategi kan legges frem uten en dypere analyse av hvordan digitaliserings potensiale skal utløses i kommunal sektor. Her opplever jeg en peke-lek som er trist og må stoppes umiddelbart, også peke-leken mellom kommunene. Her må KS og KrD på banen med penger og mandat som kan innarbeide de første tiltakene i kommunenes handlingsplaner som skal vedtas til høsten. Det er bare å oppfordre til samhandling på tvers både horisontalt og vertikalt i kombinasjon av innovasjonskraft så har vi løsninger som kan utløse innbygger løsninger i verdens-klassen. Og, ja det er lover og regler som må endres, men la oss prioritere dette arbeidet og ikke minst her må Datatilsynet være en aktiv pådriver.
4. Harelabb som eier og entreprenør. Verden blir global, så også norsk næringsliv, men i liten grad våre digitale løsninger. EU-driver i disse dager realisering av stor-skala pilotene for å sette i produksjon digitale løsninger som vil gjøre det mulig å ha et firma-nummer, en felles faktura, og en felles ID. Viktige aktiviteter for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktige, men hvor er den norske brede deltagelsen ?  Jeg vet at de ivrige norske sjelene for dette, har slitt med rekruttering av norske etater til deltagelse. Her er det et avvik mellom visjoner for næringslivet og gjennomføringsevne.
5. Harelabb som teknologi-feminist. Teknologien er maskulin i sine hoved-karktertrekk og tiltrekker seg derfor som utviklingsområde menn. Offentlig sektor domineres av kvinnelige ansatte i kommune sektoren hvis stemmer ikke når opp, og som fort desverre ender i frustrasjon og kanskje deretter fort sykemeldinger og slitasjer. Jeg er sikker på at kvoter og oppfølging av disse på OFU-prosjekter, sammensetninger av styringsgrupper og råd og leverandør sammensetninger på teamene vil endre dette på samme måte som vi har sett i styrerommene.  Og, ja det finnes nok kvinner til å starte denne bølgen.

Så en flott visjon og ambisjon, men hva gjør vi nå? Hvordan får vi satt fart i prosesser og beslutninger uten å gå i makt-diskusjoner, politiske fin-snekkeri og manglende løftekraft på lover og regler?

Iallefall ikke uten å ta diskusjonen, sette igang piloter og prosjekter og gi kommunenen penger.