Digital Government a place to be for technology feminists

After 100 days leading a national program for digital government for the communities (KommIT), I really would like to share some of my enthusiasm of finally working from the government side.
http://www.ks.no/Portaler/KS-IKT-forum/KommIT/KommIT---program-for-IKT-samordning-i-kommunesektoren1/

1. National Programs are powerful. Through a carefully tailored process the national program for the digital municipality in Norway has a sponsorship and a comitment. Norway has 428 local and 19 regional democratic elected entities. The variation in size and digital matureness is diverse. In my roadshows their impatiance to do something coordinated is facinating. The power behind the sense of urgency is driven by the demand from the citizens and the business.

2. The move in leadership attitude understanding that digital progams are needed is growing. As we move with a national program, we also start adressing the issues we have in how to partner, who to partner and when to partner across the 457 entities. I do truly believe we have to move into these challenges with an open mind looking for solutions and keeping our vision about the digital citizen as our lead-star.

3.The welcomming from the federal programs with large investments, but oriented on the federal business model is welcomming. The local and regional level through the consumption of the services gives us a great opportunity to truly understand how the digital public service model will be disrupted. Attracted to key positions in federal are smart and entusiastic technology people, matching the smartness and perceived reality in our municipalities. This algoritm is powerful in launching more and better digtial services enabling our democacy to develop and be competetive. This algoritm also enhances the citizens trust in its government, where the Nordic Countries are way ahead of other regions in the world.

Based on this I am in the process of preparing our strategy and go-to-market (can you use this words in government ?) for my boardmeeting on friday. I do hope I will gather the energy, but also adress the challenges and use my wise board to listen in and find solutions.  And as this week is ending in a celebration of female power. I am hosting a national event where I do have the privilige to be in the comittee for our national championship of women in technology. My enthusiasm is powered by all the great candidates we see are out there and how much we all want to contribute to a better society through technology.

Statsbudsjettet og penger til digitalisering, godteposer eller fattigmenn?

Gledelig utvidelse av bevilgningen til Altinn, også med føring for bruk i kommunene
Er  statsbudsjettet for 2013 et budsjett med godteposer eller fattig-menner for IKT-bransjen? Opp gjennom årene har det variert, men de senere årene har det jo vært flere godte-poser enn fattigmenner.  Min egen korte og foreløpig for enkle analyse er at det er en liten godte-pose og mange fattigmenn.  Den lille godteposen som gleder meg er økningen til Altinn. For første gang har vi fått en retning i Statsbudsjettet som støtter opp om felles-komponentene og ikke minst den meste sentrale av de Altinn.  Jeg forventer også at vi relativt raskt vil få et tydeligere mandat til Altinn til også å kunne brukes i Kommunal-sektor, og venter i spenning på dette. IKT-Norge og andre har ved flere anledninger påpekt at Kommune Norge har over 19 milliarder i besparelse på digitalisering, KS's program KommIT så nå er ruller ut fra startgropen et godt initiativ til å koordinere å gjenbruke på tvers, men vi venter altså på gjenbruk av den store plattformen. 

Fortsatt rot rundt meldingsboksen
Samtidig er det en paradoks i årets statsbudsjett som er knyttet til meldingsboksen. Difi har fått bevilget 30 millioner til digital kommunikasjon. Jeg leser dette som en videreføring av paradokset av at Difi skal utvikle en ny løsning for digital-kommunikasjon, istedenfor å utvide funksjonaliteten i medlingsboksen i Altinn til at den dekker alle behov for digital kommunikasjon. Vi som jobber med løsningen, synes det er forunderlig at Difi ser for seg å lage noe nytt, istedenfor å ferdig-utvikle det som er idag brukt av aller fleste nordmenn og som har funksjonalitet som støtter opp under digital samhandling.

Hvorfor bør vi satse på 3xAltinn i Norge
Forøvring kan jeg nå, som en anekdote, tilføye nå at min våte drøm er 3x Altinn som er tett koblet sammen; Altinn + Kominn + Helseinn. Noen varianter, men hovedsakelig gjenbruk av en tjeneste-orientert platform som er skalerbar, koblet til andre felles-komponenter. Ikke minst også 3 platformer som blir sentrale fasilitator for en konkurransekraftig nasjonal IKT-industri som gjennom nasjonale løsninger også bygger løsninger som har et eksport potensiale. En slik 3-delt løsning vil også kunne gi trygghet rundt sårbarhet og sikkerhet ved at ikke hele Norge bruker en platform, men samtidig stabilisere ved at flere vil bruke "samme" plattformen.

Hvorfor har ikke Politiet spurt om store innvesteringer til IKT?
Fattigmennene i årets statsbudsjett ble delt ut til Politiet. Jeg ser Stoltenberg skryter av penger til et beredskaps-senter. Men hvor er pengene til å gjøre det Gjørv rapporten virkelig peker på som er samhandling mellom etatene og felles informasjons-deling og gjenbruk. De fraværende tallene, får meg til å tenke på en av dagene i min karriere hvor jeg som en del av en ledergruppe presenterte for en danske konsern-sjef de nye utviklingsplanene. Da han spurte om innvestering, svarte vi at det skulle vi ta ved å spare på vedlikehold på gamle versjoner og bruke disse pengene til innvesteringer i nye versjoner. Tja, det fikk vi ikke til og systemet er idag nedlagt, til tross for en kundebase på over 500 kunder over hele Norden. Hva skulle vi svart? Jo, at vi ville trenger 50 millioner (det er en stund siden) de neste 3 årene for å spare inn 200 millioner de neste 10 årene. Dette er jo akkurat det vi har fått til med Altinn, hvorfor spør ikke politiet om det samme ?

NAV og modernisering - et høy risiko prosjekt
NAV kan synes å være vinneren, men jeg er bekymret. Det skal innvesters 756 millioner i nye systemer, men hvordan sikrer vi at dette blir en suksess. Jeg er redd kompleksitieten er undervurdert og at antallet leverandører fort kan bli en unskyldning  for at ingen tar ansvar.

Ingen penger til IKT-forskning, en skandale
Det verste er at med den 1 milliarden som regjeringen skryter av, så er det satt av ingen ting til nye programmer i IKT-forskning. Dette til tross for at vi gang på gang får bevis for at de nye store platformene som vi trenger har en kompleksitet vi vet alt for lite om.

Gevintrealisering og gjennomføring må komme i statsbudsjettet
Rapport etter rapport viser at det er store gevinster å spare ved å digitalisere forvaltningen. Det triste faktumet er jo at vi overforbruker i driften av Norge, og det er min store bekymring. Denne trenden får vi ikke snudd uten å digitalisere og gjennomføre endringer i forvaltningsmodellen. Vi har utviklet metodikken, men tør ikke ta valgene. Obama's CIO VanRoeckel utalte i Silicon Valley sist måned at den amerikanske adminstrasjonen var i en prosess ved å transformere IT fra et kostnads-senter til et strategisk område. Årets budsjett på 79 milliarder dollar var på samme nivå som for 4 år siden, mens årene før dette hadde det hatt en årlig økning på 7%. Obama administrasjonen har et omfattende privat-offentlig samarbeide med den amerikanske IKT-industrien, sikkert bare et av mange virkemidler. Men jeg gleder meg til vi kan si det samme om IKT i offentlig sektor i Norge.