Digitaliseringsstrategien og det flotte dokumentet ditt digitale førstevalg er nå publisert og velsignet av statsråder etter statsråder (takk til Rigmor -du har gjort en fantastisk jobb med å få med hele laget på dette). Desverre går strategien med harelabb over utfordringene i den kommunale sektor og av litt uforståelige grunner. Jeg skal forsøke å forstå hvorfor sett utfra mine ulike roller, Altinn-entusiast,Innovasjons-direktør, Kommunal politiker, Eier og tidligere entrprenør og Teknologi feminist.
1. Harelabben som Altinn-entusiast. Vi har altså laget en av de mest avanserte platformer i verden for utvikling, testing og produksjonssetting av digitale tjeenster. Altinn ble født som en baby av bedre innrapportering for næringslivet og forvaltning og videreutvikling lagt til Brønnøysund Registrene under Nærings og Handels Departementet. Ingen ting galt med historien eller menneskene, men kanskje med videre forvaltning. Modellen ivaretar ikke en tydeligere rolle på tvers av statlige etater og direktorater, ei heller for kommune og helse. Dette er synd og noe vi må gjøre noe med. La oss håpe at det igangsatte strategi-arbeidet med Altinn tar dette inn over seg og ikke lar organisasjon og makt hindre for en smart gjenbruk og utvidelse som kommer alle tilgode, istedenfor at vi ender opp med mange nye plattformer.
2. Harelabben som Innovasjonsdirektør. Uten tvil er innovasjon vanskelig. Jeg bruker å si at innovasjon er som likestilling, noe alle vil ha men ingen vil betale for. Innovasjon er endringer og krever vilje hos ledelse og motivasjonsfaktorer. Så kan en jo spørre seg hvilke motivasjon har ansatte i offentlig sektor for å være innovatører? De gode innovatørene jeg møter er innovatører til tross for og desverre ikke på grunn av. Digitaliserings-dokumentets gjennomføringskraft vil være sterkt knyttet til en innovasjonskraft som ikke er nærmere problematisert for å bli frigjort. Vi må få på plass programmer som gir risiko-evne hos offentlig ansatte, frikjøper tid for å jobbe med innovasjon. Jeg har stor tro på gjennomføre åpne innovasjonsprogram etter modellen innovasjon@altinn og gi programmene tid til å finne form og farge for deretter å levere tilbake innenfor mandat og med en ambisjon om å innovere.
3. Harelabb som Kommune-politiker. Kommunene er de som møter innbyggerene i deres hverdag. Det er derfor helt uforståelig at en digitaliseringsstrategi kan legges frem uten en dypere analyse av hvordan digitaliserings potensiale skal utløses i kommunal sektor. Her opplever jeg en peke-lek som er trist og må stoppes umiddelbart, også peke-leken mellom kommunene. Her må KS og KrD på banen med penger og mandat som kan innarbeide de første tiltakene i kommunenes handlingsplaner som skal vedtas til høsten. Det er bare å oppfordre til samhandling på tvers både horisontalt og vertikalt i kombinasjon av innovasjonskraft så har vi løsninger som kan utløse innbygger løsninger i verdens-klassen. Og, ja det er lover og regler som må endres, men la oss prioritere dette arbeidet og ikke minst her må Datatilsynet være en aktiv pådriver.
4. Harelabb som eier og entreprenør. Verden blir global, så også norsk næringsliv, men i liten grad våre digitale løsninger. EU-driver i disse dager realisering av stor-skala pilotene for å sette i produksjon digitale løsninger som vil gjøre det mulig å ha et firma-nummer, en felles faktura, og en felles ID. Viktige aktiviteter for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktige, men hvor er den norske brede deltagelsen ? Jeg vet at de ivrige norske sjelene for dette, har slitt med rekruttering av norske etater til deltagelse. Her er det et avvik mellom visjoner for næringslivet og gjennomføringsevne.
5. Harelabb som teknologi-feminist. Teknologien er maskulin i sine hoved-karktertrekk og tiltrekker seg derfor som utviklingsområde menn. Offentlig sektor domineres av kvinnelige ansatte i kommune sektoren hvis stemmer ikke når opp, og som fort desverre ender i frustrasjon og kanskje deretter fort sykemeldinger og slitasjer. Jeg er sikker på at kvoter og oppfølging av disse på OFU-prosjekter, sammensetninger av styringsgrupper og råd og leverandør sammensetninger på teamene vil endre dette på samme måte som vi har sett i styrerommene. Og, ja det finnes nok kvinner til å starte denne bølgen.
Så en flott visjon og ambisjon, men hva gjør vi nå? Hvordan får vi satt fart i prosesser og beslutninger uten å gå i makt-diskusjoner, politiske fin-snekkeri og manglende løftekraft på lover og regler?
Iallefall ikke uten å ta diskusjonen, sette igang piloter og prosjekter og gi kommunenen penger.
1. Harelabben som Altinn-entusiast. Vi har altså laget en av de mest avanserte platformer i verden for utvikling, testing og produksjonssetting av digitale tjeenster. Altinn ble født som en baby av bedre innrapportering for næringslivet og forvaltning og videreutvikling lagt til Brønnøysund Registrene under Nærings og Handels Departementet. Ingen ting galt med historien eller menneskene, men kanskje med videre forvaltning. Modellen ivaretar ikke en tydeligere rolle på tvers av statlige etater og direktorater, ei heller for kommune og helse. Dette er synd og noe vi må gjøre noe med. La oss håpe at det igangsatte strategi-arbeidet med Altinn tar dette inn over seg og ikke lar organisasjon og makt hindre for en smart gjenbruk og utvidelse som kommer alle tilgode, istedenfor at vi ender opp med mange nye plattformer.
2. Harelabben som Innovasjonsdirektør. Uten tvil er innovasjon vanskelig. Jeg bruker å si at innovasjon er som likestilling, noe alle vil ha men ingen vil betale for. Innovasjon er endringer og krever vilje hos ledelse og motivasjonsfaktorer. Så kan en jo spørre seg hvilke motivasjon har ansatte i offentlig sektor for å være innovatører? De gode innovatørene jeg møter er innovatører til tross for og desverre ikke på grunn av. Digitaliserings-dokumentets gjennomføringskraft vil være sterkt knyttet til en innovasjonskraft som ikke er nærmere problematisert for å bli frigjort. Vi må få på plass programmer som gir risiko-evne hos offentlig ansatte, frikjøper tid for å jobbe med innovasjon. Jeg har stor tro på gjennomføre åpne innovasjonsprogram etter modellen innovasjon@altinn og gi programmene tid til å finne form og farge for deretter å levere tilbake innenfor mandat og med en ambisjon om å innovere.
3. Harelabb som Kommune-politiker. Kommunene er de som møter innbyggerene i deres hverdag. Det er derfor helt uforståelig at en digitaliseringsstrategi kan legges frem uten en dypere analyse av hvordan digitaliserings potensiale skal utløses i kommunal sektor. Her opplever jeg en peke-lek som er trist og må stoppes umiddelbart, også peke-leken mellom kommunene. Her må KS og KrD på banen med penger og mandat som kan innarbeide de første tiltakene i kommunenes handlingsplaner som skal vedtas til høsten. Det er bare å oppfordre til samhandling på tvers både horisontalt og vertikalt i kombinasjon av innovasjonskraft så har vi løsninger som kan utløse innbygger løsninger i verdens-klassen. Og, ja det er lover og regler som må endres, men la oss prioritere dette arbeidet og ikke minst her må Datatilsynet være en aktiv pådriver.
4. Harelabb som eier og entreprenør. Verden blir global, så også norsk næringsliv, men i liten grad våre digitale løsninger. EU-driver i disse dager realisering av stor-skala pilotene for å sette i produksjon digitale løsninger som vil gjøre det mulig å ha et firma-nummer, en felles faktura, og en felles ID. Viktige aktiviteter for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktige, men hvor er den norske brede deltagelsen ? Jeg vet at de ivrige norske sjelene for dette, har slitt med rekruttering av norske etater til deltagelse. Her er det et avvik mellom visjoner for næringslivet og gjennomføringsevne.
5. Harelabb som teknologi-feminist. Teknologien er maskulin i sine hoved-karktertrekk og tiltrekker seg derfor som utviklingsområde menn. Offentlig sektor domineres av kvinnelige ansatte i kommune sektoren hvis stemmer ikke når opp, og som fort desverre ender i frustrasjon og kanskje deretter fort sykemeldinger og slitasjer. Jeg er sikker på at kvoter og oppfølging av disse på OFU-prosjekter, sammensetninger av styringsgrupper og råd og leverandør sammensetninger på teamene vil endre dette på samme måte som vi har sett i styrerommene. Og, ja det finnes nok kvinner til å starte denne bølgen.
Så en flott visjon og ambisjon, men hva gjør vi nå? Hvordan får vi satt fart i prosesser og beslutninger uten å gå i makt-diskusjoner, politiske fin-snekkeri og manglende løftekraft på lover og regler?
Iallefall ikke uten å ta diskusjonen, sette igang piloter og prosjekter og gi kommunenen penger.
