Hvorfor er ikke politikerne mer opptatt av de digitale penga våre?

Endelig: Vi kan reise igjen, og jeg har reist sist uke. Ja, det var uvant og ja det var ikke vanlig mengde reisende, hverken på Gardermoen, Arlanda eller Kastrup. Jeg bekrefter, det var deilig. Det var deilig å gå i en taxfree-butikk, det var deilig å synke ned i et flysete og sette på Netflix på brettet mitt, det var rett og slett deilig og kjenne seg som en internasjonal innbygger igjen.

Og ja, jeg brukte penger. Når jeg brukte pengene fikk jeg ved alle betalingspunktene bekreftet det første tegnet på det jeg er så redd for: De internasjonale plattformene kommer og overtar styringen av penga våre.

Flyindustrien har blitt støttet med milliarder i lån av myndighetene med stor politisk vilje, og det er bra. Men, når vi bruker norske skattepenger til å redde Norwegian ut av knipa, hvorfor stiller vi da ikke krav om at de skal støtte norske finansielle digitale infrastrukturen som VIPPS? Når jeg låner penger i banken, kommer det jo alltid med masse ekstra krav og betingelser for å få de beste betingelsene, hvorfor gjør vi ikke det samme når vi låner ut skattepengene våre?

Min bekymring ble bekreftet hos Norwegian (jeg sjekket ikke hos SAS). Da jeg hadde sunket ned i sete, ble jeg tilbudt både det ene og det andre. Jeg kunne betale med tradisjonelle kredittkort i plast,eller Samsung Pay, Google Pay eller Apple Pay. I taxfree butikkene brukte jeg mine internasjonale kredittkort. For å oppnå lavest avgift og flest poeng for andre ting bruker jeg alltid først det kortet hvor betaler min faktura med Paypal. Jeg skal ikke regne på potensielt tap av skatt og avgift på mitt forbruk, men reflektere over at dette gjelder mange fler enn meg og ikke minst et volum i rask vekst.

Skal vi ha penger for å levere de tjenestene folk vil ha, må vi ha penger inn gjennom skatt og avgifter. Modellen for skatt og avgifter forutsetter innsikt i transaksjonsvolumer. Når vi nå går inn i valgkampens siste runder flommer det over av kostbare tiltak, men ingen politikk om å øke inntektene våre.

Hvor er det partiet som offensivt lager en 3 punkter om hvordan de skal sikre best mulig innsikt i det digitale transaksjonsvolumet, for deretter å kunne utstede skatter og avgifter og sikre oss inntekter? Sist jeg sjekket har handel over internett gjennom pandemien hatt en årlig vekst på nærmere 20%. Det er mye ekstra skatt og avgift som kan brukes til mange gode tiltak.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 

Artikkelen er også publisert her: https://www.innomag.no/hvorfor-er-ikke-politikerne-mer-opptatt-av-de-digitale-penga-vare/

Sammen gjør vi det mulig - Herlig Visjon for vedtatt strategi for Helse og Omsorg i Asker Kommune som omfavner digitalisering

«Sammen gjør vi det mulig!» - visjonen for Helse og Omsorgs Strategien 2020 i Asker Kommune

Vi er heldige som bor i Asker. Alle kommuner har store utfordringer men ikke alle har like mange og like gode ansatte. Vi har også mange aktive og engasjerte politikere. Den politiske hverdagen omhandler behandlinger av små og store saker, idag har vi brukt tid på mange store saker og kanskje litt liten tid på en sak som vil ha mye å si, vår strategi innen Helse og Omsorg de neste 8 årene.

Fakta er at antallet innbyggere i Asker vil øke. Hovedsakelig ved innflytting og her med et kulturelt mangfold. Andelen som er eldre vil stige dramatisk og andelen som vil trenge tidlig omsorg gjennom barnevern og forebyggende arbeide vil stige. Dette vil koste mange penger som vi ikke vil ha, og da må vi prioritere.

Gode strategi-dokumenter gir oss muligheter for å prioritere, og det er akkurat det vi har fått. Dokumentet har også vært igjennom våre tanke om at komiteene skal fungere som politiske verksted og med brede høringer. Det har vært en vel gjennomført prosess og vår saksordfører har gjort en glimrende jobb. Ikke minst er saken enstemmig vedtatt.

Jeg sa fra talerstolen at mitt digitale hjerte gleder seg over planene. Fordi uten en grunnleggende digitalisering som sikrer effektive og bedre og mer tilgjenglige tjenester, tror jeg vi hadde endt opp i et trist scenario om 5 til 10 år. Ikke minst er målet om IKT-kompetanse til alle viktig for å få til dette. Men også viljen til å jobbe målrettet med velferdsteknologi for å gi økt trygghet og bevegelsesrom for brukerne av helse og omsorg.

Jeg ser frem til å politisk behandle tiltakene som planen vil utløse. Jeg håper også at dyktige mennesker med et hjerte for omsorg vil søke seg til å levere tjenester fra kommunen enten som ansatt hos en privat aktør eller hos kommunen.





Planen og saksdokumenter finner du her: http://www.asker.kommune.no/Lokaldemokrati/Motekalender-og-sakspapirer/Moter-og-sakspapirer/

Fra digitalsierings prat til digitaliseringsaksjon for kommunene i Norge

Digitaliseringsstrategien og det flotte dokumentet ditt digitale førstevalg er nå publisert og velsignet av statsråder etter statsråder (takk til Rigmor -du har gjort en fantastisk jobb med å få med hele laget på dette). Desverre går strategien med harelabb over utfordringene i den kommunale sektor og av litt uforståelige grunner. Jeg skal forsøke å forstå hvorfor sett utfra mine ulike roller, Altinn-entusiast,Innovasjons-direktør, Kommunal politiker, Eier og tidligere entrprenør og Teknologi feminist.
1. Harelabben som Altinn-entusiast. Vi har altså laget en av de mest avanserte platformer i verden for utvikling, testing og produksjonssetting av digitale tjeenster. Altinn ble født som en baby av bedre innrapportering for næringslivet og forvaltning og videreutvikling lagt til Brønnøysund Registrene under Nærings og Handels Departementet.  Ingen ting galt med historien eller menneskene, men kanskje med videre forvaltning. Modellen ivaretar ikke en tydeligere rolle på tvers av statlige etater og direktorater, ei heller for kommune og helse. Dette er synd og noe vi må gjøre noe med. La oss håpe at det igangsatte strategi-arbeidet med Altinn tar dette inn over seg og ikke lar organisasjon og makt hindre for en smart gjenbruk og utvidelse som kommer alle tilgode, istedenfor at vi ender opp med mange nye plattformer.
2. Harelabben som Innovasjonsdirektør. Uten tvil er innovasjon vanskelig. Jeg bruker å si at innovasjon er som likestilling, noe alle vil ha men ingen vil betale for.  Innovasjon er endringer og krever vilje hos ledelse og motivasjonsfaktorer.  Så kan en jo spørre seg hvilke motivasjon har ansatte i offentlig sektor for å være innovatører? De gode innovatørene jeg møter er innovatører til tross for og desverre ikke på grunn av. Digitaliserings-dokumentets gjennomføringskraft vil være sterkt knyttet til en innovasjonskraft som ikke er nærmere problematisert for å bli frigjort. Vi må få på plass programmer som gir risiko-evne hos offentlig ansatte, frikjøper tid for å jobbe med innovasjon. Jeg har stor tro på gjennomføre åpne innovasjonsprogram etter modellen innovasjon@altinn og gi programmene tid til å finne form og farge for deretter å levere tilbake innenfor mandat og med en ambisjon om å innovere.
3. Harelabb som Kommune-politiker. Kommunene er de som møter innbyggerene i deres hverdag. Det er derfor helt uforståelig at en digitaliseringsstrategi kan legges frem uten en dypere analyse av hvordan digitaliserings potensiale skal utløses i kommunal sektor. Her opplever jeg en peke-lek som er trist og må stoppes umiddelbart, også peke-leken mellom kommunene. Her må KS og KrD på banen med penger og mandat som kan innarbeide de første tiltakene i kommunenes handlingsplaner som skal vedtas til høsten. Det er bare å oppfordre til samhandling på tvers både horisontalt og vertikalt i kombinasjon av innovasjonskraft så har vi løsninger som kan utløse innbygger løsninger i verdens-klassen. Og, ja det er lover og regler som må endres, men la oss prioritere dette arbeidet og ikke minst her må Datatilsynet være en aktiv pådriver.
4. Harelabb som eier og entreprenør. Verden blir global, så også norsk næringsliv, men i liten grad våre digitale løsninger. EU-driver i disse dager realisering av stor-skala pilotene for å sette i produksjon digitale løsninger som vil gjøre det mulig å ha et firma-nummer, en felles faktura, og en felles ID. Viktige aktiviteter for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktige, men hvor er den norske brede deltagelsen ?  Jeg vet at de ivrige norske sjelene for dette, har slitt med rekruttering av norske etater til deltagelse. Her er det et avvik mellom visjoner for næringslivet og gjennomføringsevne.
5. Harelabb som teknologi-feminist. Teknologien er maskulin i sine hoved-karktertrekk og tiltrekker seg derfor som utviklingsområde menn. Offentlig sektor domineres av kvinnelige ansatte i kommune sektoren hvis stemmer ikke når opp, og som fort desverre ender i frustrasjon og kanskje deretter fort sykemeldinger og slitasjer. Jeg er sikker på at kvoter og oppfølging av disse på OFU-prosjekter, sammensetninger av styringsgrupper og råd og leverandør sammensetninger på teamene vil endre dette på samme måte som vi har sett i styrerommene.  Og, ja det finnes nok kvinner til å starte denne bølgen.

Så en flott visjon og ambisjon, men hva gjør vi nå? Hvordan får vi satt fart i prosesser og beslutninger uten å gå i makt-diskusjoner, politiske fin-snekkeri og manglende løftekraft på lover og regler?

Iallefall ikke uten å ta diskusjonen, sette igang piloter og prosjekter og gi kommunenen penger.