Sammen gjør vi det mulig - Herlig Visjon for vedtatt strategi for Helse og Omsorg i Asker Kommune som omfavner digitalisering

«Sammen gjør vi det mulig!» - visjonen for Helse og Omsorgs Strategien 2020 i Asker Kommune

Vi er heldige som bor i Asker. Alle kommuner har store utfordringer men ikke alle har like mange og like gode ansatte. Vi har også mange aktive og engasjerte politikere. Den politiske hverdagen omhandler behandlinger av små og store saker, idag har vi brukt tid på mange store saker og kanskje litt liten tid på en sak som vil ha mye å si, vår strategi innen Helse og Omsorg de neste 8 årene.

Fakta er at antallet innbyggere i Asker vil øke. Hovedsakelig ved innflytting og her med et kulturelt mangfold. Andelen som er eldre vil stige dramatisk og andelen som vil trenge tidlig omsorg gjennom barnevern og forebyggende arbeide vil stige. Dette vil koste mange penger som vi ikke vil ha, og da må vi prioritere.

Gode strategi-dokumenter gir oss muligheter for å prioritere, og det er akkurat det vi har fått. Dokumentet har også vært igjennom våre tanke om at komiteene skal fungere som politiske verksted og med brede høringer. Det har vært en vel gjennomført prosess og vår saksordfører har gjort en glimrende jobb. Ikke minst er saken enstemmig vedtatt.

Jeg sa fra talerstolen at mitt digitale hjerte gleder seg over planene. Fordi uten en grunnleggende digitalisering som sikrer effektive og bedre og mer tilgjenglige tjenester, tror jeg vi hadde endt opp i et trist scenario om 5 til 10 år. Ikke minst er målet om IKT-kompetanse til alle viktig for å få til dette. Men også viljen til å jobbe målrettet med velferdsteknologi for å gi økt trygghet og bevegelsesrom for brukerne av helse og omsorg.

Jeg ser frem til å politisk behandle tiltakene som planen vil utløse. Jeg håper også at dyktige mennesker med et hjerte for omsorg vil søke seg til å levere tjenester fra kommunen enten som ansatt hos en privat aktør eller hos kommunen.





Planen og saksdokumenter finner du her: http://www.asker.kommune.no/Lokaldemokrati/Motekalender-og-sakspapirer/Moter-og-sakspapirer/

Statsbudsjettet og penger til digitalisering, godteposer eller fattigmenn?

Gledelig utvidelse av bevilgningen til Altinn, også med føring for bruk i kommunene
Er  statsbudsjettet for 2013 et budsjett med godteposer eller fattig-menner for IKT-bransjen? Opp gjennom årene har det variert, men de senere årene har det jo vært flere godte-poser enn fattigmenner.  Min egen korte og foreløpig for enkle analyse er at det er en liten godte-pose og mange fattigmenn.  Den lille godteposen som gleder meg er økningen til Altinn. For første gang har vi fått en retning i Statsbudsjettet som støtter opp om felles-komponentene og ikke minst den meste sentrale av de Altinn.  Jeg forventer også at vi relativt raskt vil få et tydeligere mandat til Altinn til også å kunne brukes i Kommunal-sektor, og venter i spenning på dette. IKT-Norge og andre har ved flere anledninger påpekt at Kommune Norge har over 19 milliarder i besparelse på digitalisering, KS's program KommIT så nå er ruller ut fra startgropen et godt initiativ til å koordinere å gjenbruke på tvers, men vi venter altså på gjenbruk av den store plattformen. 

Fortsatt rot rundt meldingsboksen
Samtidig er det en paradoks i årets statsbudsjett som er knyttet til meldingsboksen. Difi har fått bevilget 30 millioner til digital kommunikasjon. Jeg leser dette som en videreføring av paradokset av at Difi skal utvikle en ny løsning for digital-kommunikasjon, istedenfor å utvide funksjonaliteten i medlingsboksen i Altinn til at den dekker alle behov for digital kommunikasjon. Vi som jobber med løsningen, synes det er forunderlig at Difi ser for seg å lage noe nytt, istedenfor å ferdig-utvikle det som er idag brukt av aller fleste nordmenn og som har funksjonalitet som støtter opp under digital samhandling.

Hvorfor bør vi satse på 3xAltinn i Norge
Forøvring kan jeg nå, som en anekdote, tilføye nå at min våte drøm er 3x Altinn som er tett koblet sammen; Altinn + Kominn + Helseinn. Noen varianter, men hovedsakelig gjenbruk av en tjeneste-orientert platform som er skalerbar, koblet til andre felles-komponenter. Ikke minst også 3 platformer som blir sentrale fasilitator for en konkurransekraftig nasjonal IKT-industri som gjennom nasjonale løsninger også bygger løsninger som har et eksport potensiale. En slik 3-delt løsning vil også kunne gi trygghet rundt sårbarhet og sikkerhet ved at ikke hele Norge bruker en platform, men samtidig stabilisere ved at flere vil bruke "samme" plattformen.

Hvorfor har ikke Politiet spurt om store innvesteringer til IKT?
Fattigmennene i årets statsbudsjett ble delt ut til Politiet. Jeg ser Stoltenberg skryter av penger til et beredskaps-senter. Men hvor er pengene til å gjøre det Gjørv rapporten virkelig peker på som er samhandling mellom etatene og felles informasjons-deling og gjenbruk. De fraværende tallene, får meg til å tenke på en av dagene i min karriere hvor jeg som en del av en ledergruppe presenterte for en danske konsern-sjef de nye utviklingsplanene. Da han spurte om innvestering, svarte vi at det skulle vi ta ved å spare på vedlikehold på gamle versjoner og bruke disse pengene til innvesteringer i nye versjoner. Tja, det fikk vi ikke til og systemet er idag nedlagt, til tross for en kundebase på over 500 kunder over hele Norden. Hva skulle vi svart? Jo, at vi ville trenger 50 millioner (det er en stund siden) de neste 3 årene for å spare inn 200 millioner de neste 10 årene. Dette er jo akkurat det vi har fått til med Altinn, hvorfor spør ikke politiet om det samme ?

NAV og modernisering - et høy risiko prosjekt
NAV kan synes å være vinneren, men jeg er bekymret. Det skal innvesters 756 millioner i nye systemer, men hvordan sikrer vi at dette blir en suksess. Jeg er redd kompleksitieten er undervurdert og at antallet leverandører fort kan bli en unskyldning  for at ingen tar ansvar.

Ingen penger til IKT-forskning, en skandale
Det verste er at med den 1 milliarden som regjeringen skryter av, så er det satt av ingen ting til nye programmer i IKT-forskning. Dette til tross for at vi gang på gang får bevis for at de nye store platformene som vi trenger har en kompleksitet vi vet alt for lite om.

Gevintrealisering og gjennomføring må komme i statsbudsjettet
Rapport etter rapport viser at det er store gevinster å spare ved å digitalisere forvaltningen. Det triste faktumet er jo at vi overforbruker i driften av Norge, og det er min store bekymring. Denne trenden får vi ikke snudd uten å digitalisere og gjennomføre endringer i forvaltningsmodellen. Vi har utviklet metodikken, men tør ikke ta valgene. Obama's CIO VanRoeckel utalte i Silicon Valley sist måned at den amerikanske adminstrasjonen var i en prosess ved å transformere IT fra et kostnads-senter til et strategisk område. Årets budsjett på 79 milliarder dollar var på samme nivå som for 4 år siden, mens årene før dette hadde det hatt en årlig økning på 7%. Obama administrasjonen har et omfattende privat-offentlig samarbeide med den amerikanske IKT-industrien, sikkert bare et av mange virkemidler. Men jeg gleder meg til vi kan si det samme om IKT i offentlig sektor i Norge.