Hvorfor 8 av 10 på listen over de mektigste i bransjen i følge Computerworld i 2013 er politikere eller offentlig ansatt

Computerworld lanserte sin årlige liste idag over de 100 mektigste i bransje. Selvfølgelig blir jeg ydmyk over å komme på en 10nd plass som leder av KommIT, men jeg ønsker å sette noen raske tanker på papiret for hvorfor 8 av 10 jobber med digitalisering av offentlig sektor og hvorfor dette er makt, iallefall forsøke.
Jeg har som jo mange vet fra tidenes morgen hatt en eller annen rolle tilknyttet Altinn, og er jo Per Morten Hoff en stor takk skylding som pekte på meg som eier og leder i Antares Service Management som en deltager i forum for eHandel fra Næringsdepartementet under Grethe Knudsen i sin tid. Dette ga en unik innsikt og erfaring i den tidlig starten av hva vår bransje stod overfor. Dette var også lenge før min tid i Accenture, og jeg husker godt jeg ikke var nådig overfor Arthur Andersen Konsulentene som presenterte alle løsninger som en enkel eHandels løsning. Rett skal være rett, jeg var selv en av de som stormet inn til det store bordet til ministeren, så meg rundt og lurte på hvor mange som hadde prøvd Amazone, og vi lot oss inspirere av de og flere andre når vi skrev ned ambisjonen i de tidlige dokumentene.  Men allerede dengang da, erkjente jeg at her var det en kompleksitet som var enorm.
Kompleksiteten består av minst 3 tilleggsdimensjoner som privat sektor ikke må forholde seg til:
1. Offentlig sektor kan ikke velge sine kunder og må betjene alle
2. Offentlig sektor har egne særvilkår for ansatte, dette betyr at endringsprogram som jo IKT-innføring jo egentlig handler om er vesentlig mer komplekse å forhandle frem
3. Offentlig sektor er ikke et konsern med en felles ledergruppe, tvertimot her er det sterke styringsmodeller som skaper oftere vantette enn vannlekkende skott, og jo er noe vi ønsker oss fordi dette er demokratiets styrke.
Ønsker en å bidra til endringer her så er det viktig mener jeg å ha en rekke perspektiver med seg inn i sine løsningsforslag og betraktninger. En må være ydmyk for kreftene i demokratiet og spille de gode. Ja, nesten bli litt hekta på demokratiet med sine politiske diskusjoner og hang til verbal presisering og retorikk.  En må se alle de dyktige ansatte i offentlig sektor som har en pasjon for å skape en endring, en bedre hverdag eller et bedre samfunn. Utover min erfaring med Accenture ansatte (som jo har klart å lage en forretningsmodell hvor en foreløpig har plukket talenter på øverste hylle), møter jeg ikke flere talenter og pasjonerte kunnskapsarbeidere enn nettopp i offentlig sektor. Sist men ikke minst må en til tross for byråkratiets og demokratiets spilleregler ville ta en lederposisjon.
Det er min oppriktige mening at alle de 8 av de 10 har gjort dette. Enten fra leverandør siden eller fra kunde-siden.  Alle er mennesker som har sterke og klare meninger om hvordan de skal bidra inn til en bedre offentlig sektor. Selvfølgelig er de private drevet av et motiv for fortjeneste, men en bedre offentlig sektor blir til i det samspillet mellom de private leverandørene og de offentlige bestillerne.
Jeg er ydmyk over oppgaven jeg har takket ja til, og glad for å ha bli funnet verdig av Computerworld til å være på en slik liste.  Og at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene med alle sine utfordringer håper jeg ingen er i tvil om.  Ha en fin digital hverdag som borger i Norge.

Statsbudsjettet og penger til digitalisering, godteposer eller fattigmenn?

Gledelig utvidelse av bevilgningen til Altinn, også med føring for bruk i kommunene
Er  statsbudsjettet for 2013 et budsjett med godteposer eller fattig-menner for IKT-bransjen? Opp gjennom årene har det variert, men de senere årene har det jo vært flere godte-poser enn fattigmenner.  Min egen korte og foreløpig for enkle analyse er at det er en liten godte-pose og mange fattigmenn.  Den lille godteposen som gleder meg er økningen til Altinn. For første gang har vi fått en retning i Statsbudsjettet som støtter opp om felles-komponentene og ikke minst den meste sentrale av de Altinn.  Jeg forventer også at vi relativt raskt vil få et tydeligere mandat til Altinn til også å kunne brukes i Kommunal-sektor, og venter i spenning på dette. IKT-Norge og andre har ved flere anledninger påpekt at Kommune Norge har over 19 milliarder i besparelse på digitalisering, KS's program KommIT så nå er ruller ut fra startgropen et godt initiativ til å koordinere å gjenbruke på tvers, men vi venter altså på gjenbruk av den store plattformen. 

Fortsatt rot rundt meldingsboksen
Samtidig er det en paradoks i årets statsbudsjett som er knyttet til meldingsboksen. Difi har fått bevilget 30 millioner til digital kommunikasjon. Jeg leser dette som en videreføring av paradokset av at Difi skal utvikle en ny løsning for digital-kommunikasjon, istedenfor å utvide funksjonaliteten i medlingsboksen i Altinn til at den dekker alle behov for digital kommunikasjon. Vi som jobber med løsningen, synes det er forunderlig at Difi ser for seg å lage noe nytt, istedenfor å ferdig-utvikle det som er idag brukt av aller fleste nordmenn og som har funksjonalitet som støtter opp under digital samhandling.

Hvorfor bør vi satse på 3xAltinn i Norge
Forøvring kan jeg nå, som en anekdote, tilføye nå at min våte drøm er 3x Altinn som er tett koblet sammen; Altinn + Kominn + Helseinn. Noen varianter, men hovedsakelig gjenbruk av en tjeneste-orientert platform som er skalerbar, koblet til andre felles-komponenter. Ikke minst også 3 platformer som blir sentrale fasilitator for en konkurransekraftig nasjonal IKT-industri som gjennom nasjonale løsninger også bygger løsninger som har et eksport potensiale. En slik 3-delt løsning vil også kunne gi trygghet rundt sårbarhet og sikkerhet ved at ikke hele Norge bruker en platform, men samtidig stabilisere ved at flere vil bruke "samme" plattformen.

Hvorfor har ikke Politiet spurt om store innvesteringer til IKT?
Fattigmennene i årets statsbudsjett ble delt ut til Politiet. Jeg ser Stoltenberg skryter av penger til et beredskaps-senter. Men hvor er pengene til å gjøre det Gjørv rapporten virkelig peker på som er samhandling mellom etatene og felles informasjons-deling og gjenbruk. De fraværende tallene, får meg til å tenke på en av dagene i min karriere hvor jeg som en del av en ledergruppe presenterte for en danske konsern-sjef de nye utviklingsplanene. Da han spurte om innvestering, svarte vi at det skulle vi ta ved å spare på vedlikehold på gamle versjoner og bruke disse pengene til innvesteringer i nye versjoner. Tja, det fikk vi ikke til og systemet er idag nedlagt, til tross for en kundebase på over 500 kunder over hele Norden. Hva skulle vi svart? Jo, at vi ville trenger 50 millioner (det er en stund siden) de neste 3 årene for å spare inn 200 millioner de neste 10 årene. Dette er jo akkurat det vi har fått til med Altinn, hvorfor spør ikke politiet om det samme ?

NAV og modernisering - et høy risiko prosjekt
NAV kan synes å være vinneren, men jeg er bekymret. Det skal innvesters 756 millioner i nye systemer, men hvordan sikrer vi at dette blir en suksess. Jeg er redd kompleksitieten er undervurdert og at antallet leverandører fort kan bli en unskyldning  for at ingen tar ansvar.

Ingen penger til IKT-forskning, en skandale
Det verste er at med den 1 milliarden som regjeringen skryter av, så er det satt av ingen ting til nye programmer i IKT-forskning. Dette til tross for at vi gang på gang får bevis for at de nye store platformene som vi trenger har en kompleksitet vi vet alt for lite om.

Gevintrealisering og gjennomføring må komme i statsbudsjettet
Rapport etter rapport viser at det er store gevinster å spare ved å digitalisere forvaltningen. Det triste faktumet er jo at vi overforbruker i driften av Norge, og det er min store bekymring. Denne trenden får vi ikke snudd uten å digitalisere og gjennomføre endringer i forvaltningsmodellen. Vi har utviklet metodikken, men tør ikke ta valgene. Obama's CIO VanRoeckel utalte i Silicon Valley sist måned at den amerikanske adminstrasjonen var i en prosess ved å transformere IT fra et kostnads-senter til et strategisk område. Årets budsjett på 79 milliarder dollar var på samme nivå som for 4 år siden, mens årene før dette hadde det hatt en årlig økning på 7%. Obama administrasjonen har et omfattende privat-offentlig samarbeide med den amerikanske IKT-industrien, sikkert bare et av mange virkemidler. Men jeg gleder meg til vi kan si det samme om IKT i offentlig sektor i Norge.