Blockchain - an option for government or a hype?

 As a digital government entusiast and techonology feminist I have followed and tested blockchain with an increasing interest from the early days. When I first was introduced to the concept and the idea more than 15 years ago, it was related to the models for value-networks (more reading: (https://pdfs.semanticscholar.org/387b/488dfe879a3cf4e29e51748120d6b3135d40.pdf) 

 I am a true believer in the value-networks by Clayton Christensen and Øystein Fjeldstad, as the map for our business models driven by technology.  In reasont years, for me they have changed the names to platforms, but the value-network is in the core of the platform. If you start investigating the models in the platform, you often find a good understanding of a network driven economy. 

But the valuenetwork has missed the efficent way for the financial transaction. Here I find block-chain as beeing a facinating option. We have seen the sunrise of blockchain in the food-industry. In a complicated industry, with unbalanced power structure, environment entusiast see blockchain as a mean to have the right information at the fingertip of the consumer (more reading: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/8373021). 

Could this also be the case for a healthier public sector? The sector has a perfect balance sheet, with a steep growth in dept to keep up with the expectations of the citizen. The cost of these loans are only sustainable with an anual growth in GDPR above 3%. This 3% is in collision with the ambition of a sustainable world. It might seem like a very wicked problem, and it is. But should we in the public sector investigate the options for blockchain in partnership with a valuenetwork?  I am trilled by the the thought, how about you? 

Hvor naiv kan en være som byråkrat/politiker og ødelegge for en bokbransje ?

Etter å ha jobbet med innovasjon drevet av teknologier i over 20 år, er det ekstra spennende de neste 5 årene. Vi er akkurat i begynnelsen av en digitaliseringsbølge av innholds-produksjon og ledelse, utdannelsessystemer og politikere med virkemiddel apparat trenger å raskt bli utfordret også med ny kunnskap.  Idag foregår denne kunnskapsinnhenting via forskning som en hovedkilde, jeg skulle ønske at også næringslivet som lever daglig i et tilpasnings paradigme ville i større grad bli lyttet til som kunnskapskilde.

Ta for eksempel dagens utspill fra finansdepartementet om moms på eBøker fra utenlandske eBok steder.
Hvor naive er norske politikere ? Tror de at lesere av elektroniske bøker vil oppgi når de laster ned fra utlandet?  De kan nok pålegge Amazon og andre å kreve moms av oss, men hva når vi kjøper det i utlandet ? Totalt sett må jo den offentlige kostnaden for å kreve inn dette overskride inntektene, og samtidig stenge for internasjonale konkurransekraft for alle de flotte norske forfatterne.

Men jeg forstår heller ikke forfatterne som lar forlagene bestemme at utviklingen skal gå så tregt, den norske nettskyen er jo også et forsøk på å stenge internasjonale aktører ute, men jeg mener det skader jo vel så mye forfatterne selv slik den er lagt opp.
Når jeg tidligere iår utfordret Erik Fosnes Hansen på dette ble jeg mildt sagt meget overrasket. Han sverget til relasjonen med den gode redaktøren og som en suksessfull forfatter mener jeg at selv er med å redusere endringskraften i egen bransje og ikke minst muligheten for talentfulle medforfattere som ikke har hatt tilsvarende suksess.  Dette er noe jeg mener er uhørt i sin rolle som medlem i offentlig utvalg.

Og mens bransjen og politikere diskuterer og orienterer seg, skjer det en rivende utvikling utenfor Norges grenser. Jeg skulle ønske at kreftene ble brukt på et mulighetsscenario og ikke et forsvar. Hele eBok bølgen som nå skylder inn over oss kan sees på som en fantastisk mulighet til å nå ut med all den fantastiske litteraturen som skrives i Norge men som idag ikke kommer ut pga langsomme mekanismer for produksjon, oversettelse og distribusjon som i stor grad er i genearasjon 1 av sin digitalisering.