Er en av grunnene til at det aldri blir fart på den digitale kommunen manglende vilje til å bruke penger?

 Alle som leser denne bloggen vet at hjertet mitt brenner for en bedre digital offentlig sektor. Offentlig sektor er delt i tre og kommunen er nærmest innbyggeren. Nå etter snart 20 år med dette i øyet, blir jeg fortsatt overrasket over gapet mellom ambisjoner og penger satt til formålet. 

Et eksempel kom på innkjøpsportalen til Mercell idag. De mange små kommunenen i Norge har viselig organisert sine it-miljøer i selskaper (ofte IKS'er). Dette er en struktur som ble heiet på av KS og som lever i beste velgående.  Et lite appropos til dette;: Når mine venner i staten klager over at det er så mange kommuner å forholde seg til, sier jeg nei det er ikke 330 men 75. Dette er ikke flere enn hva de må forholde seg til av andre aktører.   

Denne uken hadde et IKT samarbeid  i Norge som representerer 6 kommuner annonsert en konkurranse for oss leverandører på innkjøp av hele bredden av IKT løsninger de neste 5 årene. 

De forvalter over 50 fagsystemer og har 4000 brukere og 3000 enheter og infrastruktur på 110 lokasjer.  Et erfarent øye ser disse tallene og ser en stor og komplisert kunde med et total budsjett på rundt 300 millioner for sin virksomhet. 

Fra andre bransjer som bank og finans, reiseliv eller varehandel vet vi at en får ikke til god digitalisering uten å bruke mellom 1,5% og  9% av budsjettet på digitalisering hvert år. Av det årlige IKT-budsjettet bør 60% gå til lønninger til ansatte og 40% til innkjøp av løsninger og kapasitet for satsninger. For dette IKT-samarbeidet utgjør 1,5% rundt 4 millioner. For å kunne levere på sine egen ambisjon bør de hvert år kjøpe inn for minst 1,6 millioner hvert år og ha et driftsbudsjett på 2,4 millioner. 

Her er svaret: de har 9 ansatte for å betjene 4000 brukere. De skal de neste tre årene kjøpe inn for 2 milllioner og det på en dynamisk innkjøpsordning. 

Det er kun en ting å si om dette: De sparer seg til fant. 

Mitt eneste håp er at de forstår dette og utfordrer politikerne sine på dette. Politikerne må gjøres ansvarlig først ved å forstå gjennom harde tall og fakta og deretter prioritere. Så kan de gjerne si, vi vil ikke følge med, men da kan de for eksempel ikke skrive under på en intensjonsavtale om å gå med i Akson journal, for hvor skal de da ta pengene fra ?