Forskjellen mellom spart porto og effektivisering av offentlig sektor - er forskjellen mellom statlig og kommunal digitalisering
Regjeringen har uten tvil lansert en flott digitaliserings-strategi, men som mange har påpekt i over 2 år, ganske tom for konkrete handlinger. Nå blåser det imidlertid en vind over landskapet med fokus på å gjøre ting. Dette er bra, men det er trist når en skal gjøre ting for å spare porto-kostnader. Ok, at det offentlige sender ut alt for mange brev, men det er ikke her vi sparer milliarder. Milliarder som vi faktisk må spare.
For å kunne avgjøre hva en skal prioritere inn i høstens budsjett-debatt og innhold i tildelingsbrev trenger vi bedre og mer dynamiske verktøy for å kunne estimere og regne hjem gevinstene. Derfor tar nå KommIT initiativ sammen med IKT-Agder som pilot å få laget et benchmarkings-verktøy for IKT-kostnader med tilhørende gevinstrealiserings-metode.
Vi vil selvfølgelig gjenbruke arbeidet DIFI og DFØ har gjort for alt det det er verdt, men vi må være konkrete. Vi vil forsøke å få frem en tjeneste-katalog med tilhørende henvisninger til mulige poster IKT-kostnaden er ført i KOSTRA. Vi vil også bruke verktøyet Bedre Kommune slik at kommunene selv kan legge inn data for å kunne sammenligne seg.
Vi håper verktøyene blir viktige og setter en ny standard for digitaliserings-debatten i Norge. Vi må tørre å måle den offentlige tjeneste-produksjonen og graden av digitalisering utfra et effektiviserings perspektiv. Vi må orke å samle inn tall fra tidsbruk hos alle parter i produksjonen, de ansatte, innbyggere og næringsliv, spart porto og papir er fordeler en får med på kjøpet.
Vi vet innbyggere og næringsliv er klar for at det offentlige digitaliserer seg. De vet ikke hvem av oss som er hvem og etterspør en tjeneste. Jeg bruker som en tommel-finger regel at en innbygger er 7 ganger i kontakt med det offentlige gjennom året. Men under dette gjennomsnitt tallet har vi de store forbrukerne, hvor dialogen mellom kommunen og næringsliv er helt vesentlig. Her er det i korte perioder (kan jo faktisk bli opp til 10 år i reguleringssaker) hyppig dialog med store dokumenter og mye felles saksbehandling på tvers av forvaltningsnivå.
Denne innsikten har kommuner og fylkeskommuner. La oss bruke den innsikten til å drive digitalisering og ikke diskutere hvem som har æren eller blamen, til det er saken alt for viktig.
Regjeringen har uten tvil lansert en flott digitaliserings-strategi, men som mange har påpekt i over 2 år, ganske tom for konkrete handlinger. Nå blåser det imidlertid en vind over landskapet med fokus på å gjøre ting. Dette er bra, men det er trist når en skal gjøre ting for å spare porto-kostnader. Ok, at det offentlige sender ut alt for mange brev, men det er ikke her vi sparer milliarder. Milliarder som vi faktisk må spare.
For å kunne avgjøre hva en skal prioritere inn i høstens budsjett-debatt og innhold i tildelingsbrev trenger vi bedre og mer dynamiske verktøy for å kunne estimere og regne hjem gevinstene. Derfor tar nå KommIT initiativ sammen med IKT-Agder som pilot å få laget et benchmarkings-verktøy for IKT-kostnader med tilhørende gevinstrealiserings-metode.
Vi vil selvfølgelig gjenbruke arbeidet DIFI og DFØ har gjort for alt det det er verdt, men vi må være konkrete. Vi vil forsøke å få frem en tjeneste-katalog med tilhørende henvisninger til mulige poster IKT-kostnaden er ført i KOSTRA. Vi vil også bruke verktøyet Bedre Kommune slik at kommunene selv kan legge inn data for å kunne sammenligne seg.
Vi håper verktøyene blir viktige og setter en ny standard for digitaliserings-debatten i Norge. Vi må tørre å måle den offentlige tjeneste-produksjonen og graden av digitalisering utfra et effektiviserings perspektiv. Vi må orke å samle inn tall fra tidsbruk hos alle parter i produksjonen, de ansatte, innbyggere og næringsliv, spart porto og papir er fordeler en får med på kjøpet.
Vi vet innbyggere og næringsliv er klar for at det offentlige digitaliserer seg. De vet ikke hvem av oss som er hvem og etterspør en tjeneste. Jeg bruker som en tommel-finger regel at en innbygger er 7 ganger i kontakt med det offentlige gjennom året. Men under dette gjennomsnitt tallet har vi de store forbrukerne, hvor dialogen mellom kommunen og næringsliv er helt vesentlig. Her er det i korte perioder (kan jo faktisk bli opp til 10 år i reguleringssaker) hyppig dialog med store dokumenter og mye felles saksbehandling på tvers av forvaltningsnivå.
Denne innsikten har kommuner og fylkeskommuner. La oss bruke den innsikten til å drive digitalisering og ikke diskutere hvem som har æren eller blamen, til det er saken alt for viktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar