Blockchain - an option for government or a hype?

 As a digital government entusiast and techonology feminist I have followed and tested blockchain with an increasing interest from the early days. When I first was introduced to the concept and the idea more than 15 years ago, it was related to the models for value-networks (more reading: (https://pdfs.semanticscholar.org/387b/488dfe879a3cf4e29e51748120d6b3135d40.pdf) 

 I am a true believer in the value-networks by Clayton Christensen and Øystein Fjeldstad, as the map for our business models driven by technology.  In reasont years, for me they have changed the names to platforms, but the value-network is in the core of the platform. If you start investigating the models in the platform, you often find a good understanding of a network driven economy. 

But the valuenetwork has missed the efficent way for the financial transaction. Here I find block-chain as beeing a facinating option. We have seen the sunrise of blockchain in the food-industry. In a complicated industry, with unbalanced power structure, environment entusiast see blockchain as a mean to have the right information at the fingertip of the consumer (more reading: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/8373021). 

Could this also be the case for a healthier public sector? The sector has a perfect balance sheet, with a steep growth in dept to keep up with the expectations of the citizen. The cost of these loans are only sustainable with an anual growth in GDPR above 3%. This 3% is in collision with the ambition of a sustainable world. It might seem like a very wicked problem, and it is. But should we in the public sector investigate the options for blockchain in partnership with a valuenetwork?  I am trilled by the the thought, how about you? 

Forskjellen mellom spart porto og effektivisering av offentlig sektor - er forskjellen mellom statlig og kommunal digitalisering

Regjeringen har uten tvil lansert en flott digitaliserings-strategi, men som mange har påpekt i over 2 år, ganske tom for konkrete handlinger. Nå blåser det imidlertid en vind over landskapet med fokus på å gjøre ting. Dette er bra, men det er trist når en skal gjøre ting for å spare porto-kostnader.  Ok, at det offentlige sender ut alt for mange brev, men det er ikke her vi sparer milliarder. Milliarder som vi faktisk må spare.

For å kunne avgjøre hva en skal prioritere inn i høstens budsjett-debatt og innhold i tildelingsbrev trenger vi bedre og mer dynamiske verktøy for å kunne estimere og regne hjem gevinstene.  Derfor tar nå KommIT initiativ sammen med IKT-Agder som pilot å få laget et benchmarkings-verktøy for IKT-kostnader med tilhørende gevinstrealiserings-metode.

Vi vil selvfølgelig gjenbruke arbeidet DIFI og DFØ har gjort for alt det det er verdt, men vi må være konkrete.  Vi vil forsøke å få frem en tjeneste-katalog med tilhørende henvisninger til mulige poster IKT-kostnaden er ført i KOSTRA.  Vi vil også bruke verktøyet Bedre Kommune slik at kommunene selv kan legge inn data for å kunne sammenligne seg.

Vi håper verktøyene blir viktige og setter en ny standard for digitaliserings-debatten i Norge. Vi må tørre å måle den offentlige tjeneste-produksjonen og graden av digitalisering utfra et effektiviserings perspektiv. Vi må orke å samle inn tall fra tidsbruk hos alle parter i produksjonen, de ansatte, innbyggere og næringsliv,  spart porto og papir er fordeler en får med på kjøpet.

Vi vet innbyggere og næringsliv er klar for at det offentlige digitaliserer seg. De vet ikke hvem av oss som er hvem og etterspør en tjeneste.  Jeg bruker som en tommel-finger regel at en innbygger er 7 ganger i kontakt med det offentlige gjennom året.  Men under dette gjennomsnitt tallet har vi de store forbrukerne, hvor dialogen mellom kommunen og næringsliv er helt vesentlig. Her er det i korte perioder (kan jo faktisk bli opp til 10 år i reguleringssaker) hyppig dialog med store dokumenter og mye felles saksbehandling på tvers av forvaltningsnivå.

Denne innsikten har kommuner og fylkeskommuner. La oss bruke den innsikten til å drive digitalisering og ikke diskutere hvem som har æren eller blamen, til det er saken alt for viktig.

 

Digital Government a place to be for technology feminists

After 100 days leading a national program for digital government for the communities (KommIT), I really would like to share some of my enthusiasm of finally working from the government side.
http://www.ks.no/Portaler/KS-IKT-forum/KommIT/KommIT---program-for-IKT-samordning-i-kommunesektoren1/

1. National Programs are powerful. Through a carefully tailored process the national program for the digital municipality in Norway has a sponsorship and a comitment. Norway has 428 local and 19 regional democratic elected entities. The variation in size and digital matureness is diverse. In my roadshows their impatiance to do something coordinated is facinating. The power behind the sense of urgency is driven by the demand from the citizens and the business.

2. The move in leadership attitude understanding that digital progams are needed is growing. As we move with a national program, we also start adressing the issues we have in how to partner, who to partner and when to partner across the 457 entities. I do truly believe we have to move into these challenges with an open mind looking for solutions and keeping our vision about the digital citizen as our lead-star.

3.The welcomming from the federal programs with large investments, but oriented on the federal business model is welcomming. The local and regional level through the consumption of the services gives us a great opportunity to truly understand how the digital public service model will be disrupted. Attracted to key positions in federal are smart and entusiastic technology people, matching the smartness and perceived reality in our municipalities. This algoritm is powerful in launching more and better digtial services enabling our democacy to develop and be competetive. This algoritm also enhances the citizens trust in its government, where the Nordic Countries are way ahead of other regions in the world.

Based on this I am in the process of preparing our strategy and go-to-market (can you use this words in government ?) for my boardmeeting on friday. I do hope I will gather the energy, but also adress the challenges and use my wise board to listen in and find solutions.  And as this week is ending in a celebration of female power. I am hosting a national event where I do have the privilige to be in the comittee for our national championship of women in technology. My enthusiasm is powered by all the great candidates we see are out there and how much we all want to contribute to a better society through technology.

Sammen gjør vi det mulig - Herlig Visjon for vedtatt strategi for Helse og Omsorg i Asker Kommune som omfavner digitalisering

«Sammen gjør vi det mulig!» - visjonen for Helse og Omsorgs Strategien 2020 i Asker Kommune

Vi er heldige som bor i Asker. Alle kommuner har store utfordringer men ikke alle har like mange og like gode ansatte. Vi har også mange aktive og engasjerte politikere. Den politiske hverdagen omhandler behandlinger av små og store saker, idag har vi brukt tid på mange store saker og kanskje litt liten tid på en sak som vil ha mye å si, vår strategi innen Helse og Omsorg de neste 8 årene.

Fakta er at antallet innbyggere i Asker vil øke. Hovedsakelig ved innflytting og her med et kulturelt mangfold. Andelen som er eldre vil stige dramatisk og andelen som vil trenge tidlig omsorg gjennom barnevern og forebyggende arbeide vil stige. Dette vil koste mange penger som vi ikke vil ha, og da må vi prioritere.

Gode strategi-dokumenter gir oss muligheter for å prioritere, og det er akkurat det vi har fått. Dokumentet har også vært igjennom våre tanke om at komiteene skal fungere som politiske verksted og med brede høringer. Det har vært en vel gjennomført prosess og vår saksordfører har gjort en glimrende jobb. Ikke minst er saken enstemmig vedtatt.

Jeg sa fra talerstolen at mitt digitale hjerte gleder seg over planene. Fordi uten en grunnleggende digitalisering som sikrer effektive og bedre og mer tilgjenglige tjenester, tror jeg vi hadde endt opp i et trist scenario om 5 til 10 år. Ikke minst er målet om IKT-kompetanse til alle viktig for å få til dette. Men også viljen til å jobbe målrettet med velferdsteknologi for å gi økt trygghet og bevegelsesrom for brukerne av helse og omsorg.

Jeg ser frem til å politisk behandle tiltakene som planen vil utløse. Jeg håper også at dyktige mennesker med et hjerte for omsorg vil søke seg til å levere tjenester fra kommunen enten som ansatt hos en privat aktør eller hos kommunen.





Planen og saksdokumenter finner du her: http://www.asker.kommune.no/Lokaldemokrati/Motekalender-og-sakspapirer/Moter-og-sakspapirer/

Hvorfor 8 av 10 på listen over de mektigste i bransjen i følge Computerworld i 2013 er politikere eller offentlig ansatt

Computerworld lanserte sin årlige liste idag over de 100 mektigste i bransje. Selvfølgelig blir jeg ydmyk over å komme på en 10nd plass som leder av KommIT, men jeg ønsker å sette noen raske tanker på papiret for hvorfor 8 av 10 jobber med digitalisering av offentlig sektor og hvorfor dette er makt, iallefall forsøke.
Jeg har som jo mange vet fra tidenes morgen hatt en eller annen rolle tilknyttet Altinn, og er jo Per Morten Hoff en stor takk skylding som pekte på meg som eier og leder i Antares Service Management som en deltager i forum for eHandel fra Næringsdepartementet under Grethe Knudsen i sin tid. Dette ga en unik innsikt og erfaring i den tidlig starten av hva vår bransje stod overfor. Dette var også lenge før min tid i Accenture, og jeg husker godt jeg ikke var nådig overfor Arthur Andersen Konsulentene som presenterte alle løsninger som en enkel eHandels løsning. Rett skal være rett, jeg var selv en av de som stormet inn til det store bordet til ministeren, så meg rundt og lurte på hvor mange som hadde prøvd Amazone, og vi lot oss inspirere av de og flere andre når vi skrev ned ambisjonen i de tidlige dokumentene.  Men allerede dengang da, erkjente jeg at her var det en kompleksitet som var enorm.
Kompleksiteten består av minst 3 tilleggsdimensjoner som privat sektor ikke må forholde seg til:
1. Offentlig sektor kan ikke velge sine kunder og må betjene alle
2. Offentlig sektor har egne særvilkår for ansatte, dette betyr at endringsprogram som jo IKT-innføring jo egentlig handler om er vesentlig mer komplekse å forhandle frem
3. Offentlig sektor er ikke et konsern med en felles ledergruppe, tvertimot her er det sterke styringsmodeller som skaper oftere vantette enn vannlekkende skott, og jo er noe vi ønsker oss fordi dette er demokratiets styrke.
Ønsker en å bidra til endringer her så er det viktig mener jeg å ha en rekke perspektiver med seg inn i sine løsningsforslag og betraktninger. En må være ydmyk for kreftene i demokratiet og spille de gode. Ja, nesten bli litt hekta på demokratiet med sine politiske diskusjoner og hang til verbal presisering og retorikk.  En må se alle de dyktige ansatte i offentlig sektor som har en pasjon for å skape en endring, en bedre hverdag eller et bedre samfunn. Utover min erfaring med Accenture ansatte (som jo har klart å lage en forretningsmodell hvor en foreløpig har plukket talenter på øverste hylle), møter jeg ikke flere talenter og pasjonerte kunnskapsarbeidere enn nettopp i offentlig sektor. Sist men ikke minst må en til tross for byråkratiets og demokratiets spilleregler ville ta en lederposisjon.
Det er min oppriktige mening at alle de 8 av de 10 har gjort dette. Enten fra leverandør siden eller fra kunde-siden.  Alle er mennesker som har sterke og klare meninger om hvordan de skal bidra inn til en bedre offentlig sektor. Selvfølgelig er de private drevet av et motiv for fortjeneste, men en bedre offentlig sektor blir til i det samspillet mellom de private leverandørene og de offentlige bestillerne.
Jeg er ydmyk over oppgaven jeg har takket ja til, og glad for å ha bli funnet verdig av Computerworld til å være på en slik liste.  Og at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene med alle sine utfordringer håper jeg ingen er i tvil om.  Ha en fin digital hverdag som borger i Norge.

Yes, Altinn er mer enn bra nok og skalerbart for fremtiden

Vi har over flere år vært en liten Altinn menighet som har forsøkt etter beste evne å kommunisere hvor fanttastisk denne platformen er og hvor langt fremme Norge er med sine store felles komponenter for digitaliering av offentlig sektor.

Naturligvis er det mange motkrefter til et slikt budskap som kanskje kan kategoriseres i 3 grupper:
1. De som heller ville ha laget den selv med en annen teknologi i bunn. Her har jo IBM vært i klubben lenge, da de ville lage den på websphere teknologi, mens Altinn programmet valgt Micorsoft Net.  Det viktige budskapet har vært at løsningen ble valgt utfra total pris og at den støtter åpne standarder, noe som er viktig for integrasjon.  Men i denne kategorien kan vi også vente å se applikasjonsleverandører som mener at deres løsninger kunne levert samme funksjonalitet som en skreddersydd platform.
2. Open Source entusiastene. Til tross for at vi nå de siste årene har fått en rekke rapporter som viser at Open Source er lte velegnet til å utvikle store komplekse systemer, så er det fortsat en menighet som henger fast i dette budskapet. Det er ganske fasinerende hvordan de ikke lar seg endre med fakta, og en kan ha en rekke spekulasjoner på hvorfor. Open Source er fantastisk som et verktøy for programvare bransjen, men for offentlig eide løsninger, tja.
3. De generelle grine biterne som alltid ser etter feil og mangler. Her er alt feil og det kan alltid gjøres bedre. De har forsåvidt et poeng, men i IKT-bransjen må en gjøre valg gjennomføre de og så gå videre herfra.

Hva gjør en med slike motkrefter ? Jo, en bestiller rapporter. Det siste året har vi fått to rapporter. Ført fra Det Norske Veritas, som stilte mange ubesvarte spørsmål om plattformen. Desverre en ikke så velskrevet rapport som har ført til store forsinkelser i videreutvikling og masse kostnader og demotivasjon blant de som jobber med utvikling og forvaltning av Altinn.  Men, nå har vi fått en CapGemini rapport som viser at dette er mer enn bra nok som utgangspunkt for videre utvikling.

Altinn har det som behøves for å være en felleskomponent. Organisasjonen må oppgraderes, test og kvalitetsregime må utvikles, øko-systemet av tjeneste utviklere må utvides og stimuleres, komponenter i løsningen må stadig utbedres og fornyes, men lego-blokkene er gode nok som utgangspunkt.  La meg også legge til at det at CapGemini har vurdert den har gitt oss en vurdering av den markedsledende aktørene i Europe på digitalisering av offentlig sektor, noe som er et kvalitetstegn i seg selv.

Her kan du lese mer:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/altinn---en-plattform-a-satse-pa.html?id=706773

 

Og Espen Zachariassen i Teknisk Ukeblad har skrevet et godt intervju med Altinn direktøren i papirutgaven, kommer sikkert også snart på nett.

 

 

Statsbudsjettet og penger til digitalisering, godteposer eller fattigmenn?

Gledelig utvidelse av bevilgningen til Altinn, også med føring for bruk i kommunene
Er  statsbudsjettet for 2013 et budsjett med godteposer eller fattig-menner for IKT-bransjen? Opp gjennom årene har det variert, men de senere årene har det jo vært flere godte-poser enn fattigmenner.  Min egen korte og foreløpig for enkle analyse er at det er en liten godte-pose og mange fattigmenn.  Den lille godteposen som gleder meg er økningen til Altinn. For første gang har vi fått en retning i Statsbudsjettet som støtter opp om felles-komponentene og ikke minst den meste sentrale av de Altinn.  Jeg forventer også at vi relativt raskt vil få et tydeligere mandat til Altinn til også å kunne brukes i Kommunal-sektor, og venter i spenning på dette. IKT-Norge og andre har ved flere anledninger påpekt at Kommune Norge har over 19 milliarder i besparelse på digitalisering, KS's program KommIT så nå er ruller ut fra startgropen et godt initiativ til å koordinere å gjenbruke på tvers, men vi venter altså på gjenbruk av den store plattformen. 

Fortsatt rot rundt meldingsboksen
Samtidig er det en paradoks i årets statsbudsjett som er knyttet til meldingsboksen. Difi har fått bevilget 30 millioner til digital kommunikasjon. Jeg leser dette som en videreføring av paradokset av at Difi skal utvikle en ny løsning for digital-kommunikasjon, istedenfor å utvide funksjonaliteten i medlingsboksen i Altinn til at den dekker alle behov for digital kommunikasjon. Vi som jobber med løsningen, synes det er forunderlig at Difi ser for seg å lage noe nytt, istedenfor å ferdig-utvikle det som er idag brukt av aller fleste nordmenn og som har funksjonalitet som støtter opp under digital samhandling.

Hvorfor bør vi satse på 3xAltinn i Norge
Forøvring kan jeg nå, som en anekdote, tilføye nå at min våte drøm er 3x Altinn som er tett koblet sammen; Altinn + Kominn + Helseinn. Noen varianter, men hovedsakelig gjenbruk av en tjeneste-orientert platform som er skalerbar, koblet til andre felles-komponenter. Ikke minst også 3 platformer som blir sentrale fasilitator for en konkurransekraftig nasjonal IKT-industri som gjennom nasjonale løsninger også bygger løsninger som har et eksport potensiale. En slik 3-delt løsning vil også kunne gi trygghet rundt sårbarhet og sikkerhet ved at ikke hele Norge bruker en platform, men samtidig stabilisere ved at flere vil bruke "samme" plattformen.

Hvorfor har ikke Politiet spurt om store innvesteringer til IKT?
Fattigmennene i årets statsbudsjett ble delt ut til Politiet. Jeg ser Stoltenberg skryter av penger til et beredskaps-senter. Men hvor er pengene til å gjøre det Gjørv rapporten virkelig peker på som er samhandling mellom etatene og felles informasjons-deling og gjenbruk. De fraværende tallene, får meg til å tenke på en av dagene i min karriere hvor jeg som en del av en ledergruppe presenterte for en danske konsern-sjef de nye utviklingsplanene. Da han spurte om innvestering, svarte vi at det skulle vi ta ved å spare på vedlikehold på gamle versjoner og bruke disse pengene til innvesteringer i nye versjoner. Tja, det fikk vi ikke til og systemet er idag nedlagt, til tross for en kundebase på over 500 kunder over hele Norden. Hva skulle vi svart? Jo, at vi ville trenger 50 millioner (det er en stund siden) de neste 3 årene for å spare inn 200 millioner de neste 10 årene. Dette er jo akkurat det vi har fått til med Altinn, hvorfor spør ikke politiet om det samme ?

NAV og modernisering - et høy risiko prosjekt
NAV kan synes å være vinneren, men jeg er bekymret. Det skal innvesters 756 millioner i nye systemer, men hvordan sikrer vi at dette blir en suksess. Jeg er redd kompleksitieten er undervurdert og at antallet leverandører fort kan bli en unskyldning  for at ingen tar ansvar.

Ingen penger til IKT-forskning, en skandale
Det verste er at med den 1 milliarden som regjeringen skryter av, så er det satt av ingen ting til nye programmer i IKT-forskning. Dette til tross for at vi gang på gang får bevis for at de nye store platformene som vi trenger har en kompleksitet vi vet alt for lite om.

Gevintrealisering og gjennomføring må komme i statsbudsjettet
Rapport etter rapport viser at det er store gevinster å spare ved å digitalisere forvaltningen. Det triste faktumet er jo at vi overforbruker i driften av Norge, og det er min store bekymring. Denne trenden får vi ikke snudd uten å digitalisere og gjennomføre endringer i forvaltningsmodellen. Vi har utviklet metodikken, men tør ikke ta valgene. Obama's CIO VanRoeckel utalte i Silicon Valley sist måned at den amerikanske adminstrasjonen var i en prosess ved å transformere IT fra et kostnads-senter til et strategisk område. Årets budsjett på 79 milliarder dollar var på samme nivå som for 4 år siden, mens årene før dette hadde det hatt en årlig økning på 7%. Obama administrasjonen har et omfattende privat-offentlig samarbeide med den amerikanske IKT-industrien, sikkert bare et av mange virkemidler. Men jeg gleder meg til vi kan si det samme om IKT i offentlig sektor i Norge.