Yes, Altinn er mer enn bra nok og skalerbart for fremtiden

Vi har over flere år vært en liten Altinn menighet som har forsøkt etter beste evne å kommunisere hvor fanttastisk denne platformen er og hvor langt fremme Norge er med sine store felles komponenter for digitaliering av offentlig sektor.

Naturligvis er det mange motkrefter til et slikt budskap som kanskje kan kategoriseres i 3 grupper:
1. De som heller ville ha laget den selv med en annen teknologi i bunn. Her har jo IBM vært i klubben lenge, da de ville lage den på websphere teknologi, mens Altinn programmet valgt Micorsoft Net.  Det viktige budskapet har vært at løsningen ble valgt utfra total pris og at den støtter åpne standarder, noe som er viktig for integrasjon.  Men i denne kategorien kan vi også vente å se applikasjonsleverandører som mener at deres løsninger kunne levert samme funksjonalitet som en skreddersydd platform.
2. Open Source entusiastene. Til tross for at vi nå de siste årene har fått en rekke rapporter som viser at Open Source er lte velegnet til å utvikle store komplekse systemer, så er det fortsat en menighet som henger fast i dette budskapet. Det er ganske fasinerende hvordan de ikke lar seg endre med fakta, og en kan ha en rekke spekulasjoner på hvorfor. Open Source er fantastisk som et verktøy for programvare bransjen, men for offentlig eide løsninger, tja.
3. De generelle grine biterne som alltid ser etter feil og mangler. Her er alt feil og det kan alltid gjøres bedre. De har forsåvidt et poeng, men i IKT-bransjen må en gjøre valg gjennomføre de og så gå videre herfra.

Hva gjør en med slike motkrefter ? Jo, en bestiller rapporter. Det siste året har vi fått to rapporter. Ført fra Det Norske Veritas, som stilte mange ubesvarte spørsmål om plattformen. Desverre en ikke så velskrevet rapport som har ført til store forsinkelser i videreutvikling og masse kostnader og demotivasjon blant de som jobber med utvikling og forvaltning av Altinn.  Men, nå har vi fått en CapGemini rapport som viser at dette er mer enn bra nok som utgangspunkt for videre utvikling.

Altinn har det som behøves for å være en felleskomponent. Organisasjonen må oppgraderes, test og kvalitetsregime må utvikles, øko-systemet av tjeneste utviklere må utvides og stimuleres, komponenter i løsningen må stadig utbedres og fornyes, men lego-blokkene er gode nok som utgangspunkt.  La meg også legge til at det at CapGemini har vurdert den har gitt oss en vurdering av den markedsledende aktørene i Europe på digitalisering av offentlig sektor, noe som er et kvalitetstegn i seg selv.

Her kan du lese mer:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/altinn---en-plattform-a-satse-pa.html?id=706773

 

Og Espen Zachariassen i Teknisk Ukeblad har skrevet et godt intervju med Altinn direktøren i papirutgaven, kommer sikkert også snart på nett.

 

 

Statsbudsjettet og penger til digitalisering, godteposer eller fattigmenn?

Gledelig utvidelse av bevilgningen til Altinn, også med føring for bruk i kommunene
Er  statsbudsjettet for 2013 et budsjett med godteposer eller fattig-menner for IKT-bransjen? Opp gjennom årene har det variert, men de senere årene har det jo vært flere godte-poser enn fattigmenner.  Min egen korte og foreløpig for enkle analyse er at det er en liten godte-pose og mange fattigmenn.  Den lille godteposen som gleder meg er økningen til Altinn. For første gang har vi fått en retning i Statsbudsjettet som støtter opp om felles-komponentene og ikke minst den meste sentrale av de Altinn.  Jeg forventer også at vi relativt raskt vil få et tydeligere mandat til Altinn til også å kunne brukes i Kommunal-sektor, og venter i spenning på dette. IKT-Norge og andre har ved flere anledninger påpekt at Kommune Norge har over 19 milliarder i besparelse på digitalisering, KS's program KommIT så nå er ruller ut fra startgropen et godt initiativ til å koordinere å gjenbruke på tvers, men vi venter altså på gjenbruk av den store plattformen. 

Fortsatt rot rundt meldingsboksen
Samtidig er det en paradoks i årets statsbudsjett som er knyttet til meldingsboksen. Difi har fått bevilget 30 millioner til digital kommunikasjon. Jeg leser dette som en videreføring av paradokset av at Difi skal utvikle en ny løsning for digital-kommunikasjon, istedenfor å utvide funksjonaliteten i medlingsboksen i Altinn til at den dekker alle behov for digital kommunikasjon. Vi som jobber med løsningen, synes det er forunderlig at Difi ser for seg å lage noe nytt, istedenfor å ferdig-utvikle det som er idag brukt av aller fleste nordmenn og som har funksjonalitet som støtter opp under digital samhandling.

Hvorfor bør vi satse på 3xAltinn i Norge
Forøvring kan jeg nå, som en anekdote, tilføye nå at min våte drøm er 3x Altinn som er tett koblet sammen; Altinn + Kominn + Helseinn. Noen varianter, men hovedsakelig gjenbruk av en tjeneste-orientert platform som er skalerbar, koblet til andre felles-komponenter. Ikke minst også 3 platformer som blir sentrale fasilitator for en konkurransekraftig nasjonal IKT-industri som gjennom nasjonale løsninger også bygger løsninger som har et eksport potensiale. En slik 3-delt løsning vil også kunne gi trygghet rundt sårbarhet og sikkerhet ved at ikke hele Norge bruker en platform, men samtidig stabilisere ved at flere vil bruke "samme" plattformen.

Hvorfor har ikke Politiet spurt om store innvesteringer til IKT?
Fattigmennene i årets statsbudsjett ble delt ut til Politiet. Jeg ser Stoltenberg skryter av penger til et beredskaps-senter. Men hvor er pengene til å gjøre det Gjørv rapporten virkelig peker på som er samhandling mellom etatene og felles informasjons-deling og gjenbruk. De fraværende tallene, får meg til å tenke på en av dagene i min karriere hvor jeg som en del av en ledergruppe presenterte for en danske konsern-sjef de nye utviklingsplanene. Da han spurte om innvestering, svarte vi at det skulle vi ta ved å spare på vedlikehold på gamle versjoner og bruke disse pengene til innvesteringer i nye versjoner. Tja, det fikk vi ikke til og systemet er idag nedlagt, til tross for en kundebase på over 500 kunder over hele Norden. Hva skulle vi svart? Jo, at vi ville trenger 50 millioner (det er en stund siden) de neste 3 årene for å spare inn 200 millioner de neste 10 årene. Dette er jo akkurat det vi har fått til med Altinn, hvorfor spør ikke politiet om det samme ?

NAV og modernisering - et høy risiko prosjekt
NAV kan synes å være vinneren, men jeg er bekymret. Det skal innvesters 756 millioner i nye systemer, men hvordan sikrer vi at dette blir en suksess. Jeg er redd kompleksitieten er undervurdert og at antallet leverandører fort kan bli en unskyldning  for at ingen tar ansvar.

Ingen penger til IKT-forskning, en skandale
Det verste er at med den 1 milliarden som regjeringen skryter av, så er det satt av ingen ting til nye programmer i IKT-forskning. Dette til tross for at vi gang på gang får bevis for at de nye store platformene som vi trenger har en kompleksitet vi vet alt for lite om.

Gevintrealisering og gjennomføring må komme i statsbudsjettet
Rapport etter rapport viser at det er store gevinster å spare ved å digitalisere forvaltningen. Det triste faktumet er jo at vi overforbruker i driften av Norge, og det er min store bekymring. Denne trenden får vi ikke snudd uten å digitalisere og gjennomføre endringer i forvaltningsmodellen. Vi har utviklet metodikken, men tør ikke ta valgene. Obama's CIO VanRoeckel utalte i Silicon Valley sist måned at den amerikanske adminstrasjonen var i en prosess ved å transformere IT fra et kostnads-senter til et strategisk område. Årets budsjett på 79 milliarder dollar var på samme nivå som for 4 år siden, mens årene før dette hadde det hatt en årlig økning på 7%. Obama administrasjonen har et omfattende privat-offentlig samarbeide med den amerikanske IKT-industrien, sikkert bare et av mange virkemidler. Men jeg gleder meg til vi kan si det samme om IKT i offentlig sektor i Norge.

 

 

Fra digitalsierings prat til digitaliseringsaksjon for kommunene i Norge

Digitaliseringsstrategien og det flotte dokumentet ditt digitale førstevalg er nå publisert og velsignet av statsråder etter statsråder (takk til Rigmor -du har gjort en fantastisk jobb med å få med hele laget på dette). Desverre går strategien med harelabb over utfordringene i den kommunale sektor og av litt uforståelige grunner. Jeg skal forsøke å forstå hvorfor sett utfra mine ulike roller, Altinn-entusiast,Innovasjons-direktør, Kommunal politiker, Eier og tidligere entrprenør og Teknologi feminist.
1. Harelabben som Altinn-entusiast. Vi har altså laget en av de mest avanserte platformer i verden for utvikling, testing og produksjonssetting av digitale tjeenster. Altinn ble født som en baby av bedre innrapportering for næringslivet og forvaltning og videreutvikling lagt til Brønnøysund Registrene under Nærings og Handels Departementet.  Ingen ting galt med historien eller menneskene, men kanskje med videre forvaltning. Modellen ivaretar ikke en tydeligere rolle på tvers av statlige etater og direktorater, ei heller for kommune og helse. Dette er synd og noe vi må gjøre noe med. La oss håpe at det igangsatte strategi-arbeidet med Altinn tar dette inn over seg og ikke lar organisasjon og makt hindre for en smart gjenbruk og utvidelse som kommer alle tilgode, istedenfor at vi ender opp med mange nye plattformer.
2. Harelabben som Innovasjonsdirektør. Uten tvil er innovasjon vanskelig. Jeg bruker å si at innovasjon er som likestilling, noe alle vil ha men ingen vil betale for.  Innovasjon er endringer og krever vilje hos ledelse og motivasjonsfaktorer.  Så kan en jo spørre seg hvilke motivasjon har ansatte i offentlig sektor for å være innovatører? De gode innovatørene jeg møter er innovatører til tross for og desverre ikke på grunn av. Digitaliserings-dokumentets gjennomføringskraft vil være sterkt knyttet til en innovasjonskraft som ikke er nærmere problematisert for å bli frigjort. Vi må få på plass programmer som gir risiko-evne hos offentlig ansatte, frikjøper tid for å jobbe med innovasjon. Jeg har stor tro på gjennomføre åpne innovasjonsprogram etter modellen innovasjon@altinn og gi programmene tid til å finne form og farge for deretter å levere tilbake innenfor mandat og med en ambisjon om å innovere.
3. Harelabb som Kommune-politiker. Kommunene er de som møter innbyggerene i deres hverdag. Det er derfor helt uforståelig at en digitaliseringsstrategi kan legges frem uten en dypere analyse av hvordan digitaliserings potensiale skal utløses i kommunal sektor. Her opplever jeg en peke-lek som er trist og må stoppes umiddelbart, også peke-leken mellom kommunene. Her må KS og KrD på banen med penger og mandat som kan innarbeide de første tiltakene i kommunenes handlingsplaner som skal vedtas til høsten. Det er bare å oppfordre til samhandling på tvers både horisontalt og vertikalt i kombinasjon av innovasjonskraft så har vi løsninger som kan utløse innbygger løsninger i verdens-klassen. Og, ja det er lover og regler som må endres, men la oss prioritere dette arbeidet og ikke minst her må Datatilsynet være en aktiv pådriver.
4. Harelabb som eier og entreprenør. Verden blir global, så også norsk næringsliv, men i liten grad våre digitale løsninger. EU-driver i disse dager realisering av stor-skala pilotene for å sette i produksjon digitale løsninger som vil gjøre det mulig å ha et firma-nummer, en felles faktura, og en felles ID. Viktige aktiviteter for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktige, men hvor er den norske brede deltagelsen ?  Jeg vet at de ivrige norske sjelene for dette, har slitt med rekruttering av norske etater til deltagelse. Her er det et avvik mellom visjoner for næringslivet og gjennomføringsevne.
5. Harelabb som teknologi-feminist. Teknologien er maskulin i sine hoved-karktertrekk og tiltrekker seg derfor som utviklingsområde menn. Offentlig sektor domineres av kvinnelige ansatte i kommune sektoren hvis stemmer ikke når opp, og som fort desverre ender i frustrasjon og kanskje deretter fort sykemeldinger og slitasjer. Jeg er sikker på at kvoter og oppfølging av disse på OFU-prosjekter, sammensetninger av styringsgrupper og råd og leverandør sammensetninger på teamene vil endre dette på samme måte som vi har sett i styrerommene.  Og, ja det finnes nok kvinner til å starte denne bølgen.

Så en flott visjon og ambisjon, men hva gjør vi nå? Hvordan får vi satt fart i prosesser og beslutninger uten å gå i makt-diskusjoner, politiske fin-snekkeri og manglende løftekraft på lover og regler?

Iallefall ikke uten å ta diskusjonen, sette igang piloter og prosjekter og gi kommunenen penger.

3 grunner til hvorfor besparelser fra 15 til 30 milliarder ved å bruke smart IKT i offentlig sektor ikke blir gjennomført

Ukene etter jul er det mange som har kastet seg på meningen om hvilken besparelse det er for Norge ved å fjerne skjema i offentlig sektor med online-registrering.  IKT-Norge peker til Danmark og københavn kommune som sparer millioner bare i porto ved å ha en elektronisk meldingsboks. Virke viser til en besparelse på 30 milliarder ved å ikke ha skjema. NHO har som et av sine hovedtema digitalisering av offentlig sektor. Altinn's gevinstrealsieringsprogram har regnet ut at Norge spare 17 milliarder ved bruk av Altinn.

OG, jeg tror alle tallene er sanne, hvorfor opplever da alle disse aktørene at offentlig sektor ikke jobber mot dette målet ?  Jeg tror det er 3 relativt enkle svar på hvorfor innbyggerne og interesse organisasjonene ikke ser hva som holder på å skje med digitaliseringen av det offentlige Norge.

1. Digitaliseringen er drevet frem av innovative byråkrater og ikke politikere som gjør det til tross for og ikke på grunn av.  Den vanlige arbeidsdelingen mellom politkk og byråkrati kan litt forenklet sies å være at politikken peker og bestemmer og byråkraten utfører. Når det gjelder digitaliseringen er det motsatt. Digitalisering gir ikke korte politiske gevinster og er derfor lavt på politikeres flest agenda (gjelder både riks og kommune) i tillegg til at vi desverre har en stort kompetanseløft å gjøre for politikerne slik at de kan forstå kraften i digitalisering. Resultatet er at store program som vi trenger for å hente ut gevinstene drives frem til tross for og ikke på grunn av.
2. Innovasjon gjør vondt og mangler derfor alltid nødvendig langsiktighet for å hente ut gevinstene.  Kompetanse gapet hos poltikerne gjør at de store progammene aldri blir beskrevet med nødvendig finansiering og får dermed ikke nok penger. Akkurat som innenfor samferdsel så krever gevinser på 30 milliarder, innvesteringer i milliard klassen, noe vi sjelden skjer. Dette lykkes en med innenfo pensjons-programmet og NAV fordi her var det gjort et grundig arbeide rundt besparelsene, men ellers så lider de ande gode programmene av for lave innvesteringer spesielt i fasene etter at løsningene er satt i bruk men vil kreve en kontinuerlig videre utvikling og innvestering. Fenomenet er mer av generell karakter for innovasjon, men blir spesielt for offentlig sektor grunnet års horisonten som er pålagt av finans departementet for innvesteringer.
3. Det er ingen som eier gevinstene av digitaliseringen når den går på tvers av departementer og mellom stat og kommuner. Dette gjør at programmer som Altinn, Min Side og nasjonal e-ID, digitale postkasser og andre løsninger får ingen "seier-herrer" når de henter hjem gevinstene. Til tross for at Altinn har dokumentert at de sparer Norge for 17 milliarder, får de kutt i sine bevilgninger. Hvis det er noe sted bevilgningen til innovasjon burde rettes var dette mot Altinn.

Derfor er mitt håp at diskusjonen nå i større grad kan endre seg fra å påpeke fakta til å jobbe med innspill til politikken. Hvordan skal vi flytte innovasjonsinnvesteringene i Næringsdepartmentet fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd til stor programmer på tvers som Altinn, K10-prosjektet til KS, Samhandlingsteknologi innen helsesektoren?  Hvordan kan vi sørge for at innovative byråkrater blir helter sammen med politikerne og ikke blir hengt ut, ja til og med fjernet halveis i prosessen når det går for sakte? Hvordan kan vi skape en læringsmotivasjon blant alle landets politikere slik at de forstår hva som trengs for å hente ut gevinstene som de så kan bruke til gode tiltak ?  Hvordan får vi inn langsiktighet i den digitale agenda som sikrer samhandling på tvers av departmenter og stat og kommune?

IT from Roadblock to Driver, A Technology Vision for 2012

Accenture just published our updated Technology Vision for 2012. Our main message is that ICT is now moving from beeing a roadblock to become a driver.  I do truly believe in this and will like to share with you some of my thoughts and what I will challenge our clients and people in doing the next 6-12 months.
Most important is the need for passion, and my urge to everyone is to find your passion for some technology and challenge yourself on transfering it into your mandate as a leader. As a leader you do have a mandate to lead and steer, but not to manage. Lets investigate our vision and reflect on where you can find your passion. 1. Context Based Services will be the next generation of services. As a leader do you have insight to the context produced by your organization, your clients, your partners or your citiziens, your politizans .... Most of us probably do not, because we have not programmed this as a to do. Some of us do it by occassion and accident, we need to stretch ourselves to program this. Where to take your passion ? Start making your own context and observe the usage of it. I.e I do occessaniolly publish on my feminist blog and are everytime I check stunned by the numbers of readers and their comments to content I just left there mainly fueled by my frustration of issues that is causing to much noise in the public space in conversations with other leaders.
2.Converting Data Archtitectures. I have been working with search technology since 2008, and listened in on 100's of conversations stating search is for the media-industry or for Google. Suprise, search is here and for everyone. Your company needs to have an enterprise search strategy way beyond the search-engine on your web or intranet pages. Understand how search can help you merge your structured and unstructured data and provide you with contextua experiences.
3.Industrialized IT-Services. As a leader you must challenge CIO to move out of their comfortzone of having control to share and industrialize their operations. But take your passion and look at your own habits using ICT. How industrialized (in the sense of standard, sharing and reusing) is your laptop and end-user devices. You know as a leader you must set the example, or others will not follow you.
4. Social Driven IT.  So we all understand that Social Networks are here to stay, as a leader you know need to challenge yourself with so-what. Get familiar with social network for yourself and start moving your enterprise from experimenting to putting a strategy in place.
5. Paas Enabled Agility. All leaders including you and me are passionate about keeping the agility, but challenged every day,with what we too ofter refer to as admistrative burdens. Well those days might soon be gone, but you need to make the first mover. Challenge yourself and your organization with how your data platform can become your platform for innovation and how you can move and train agility on the data that is already there but today hidden in your application portefolio. And, by the way, do not forget that Excel is also an application.
6. Orchestrad analytical Security. So what are you afraid of ? Your customers, employees and competitors are leaving containers of information all the time, but you are limiting your leadership and your growth or change agent from it because you are considering it beeing security treat. Do you believe the great music you are passionate about was treated as this the first time it entered, well actually it was. Think about Woodstock as a big security treat to the music industry, or how about iTunes and learn and move on your opportunity. Move your CIO-people away from the security guard role to the security conductor role and let them play theire talent.

Enjoy the more detailed reading her:

http://www.accenture.com/us-en/technology/technology-labs/Pages/insight-accenture-technology-vision-2012.aspx?c=tech_tgpfy12_10000003&n=ilc_0112

The Idea of EU is so important, and we must not loose the sight of it in our short term challenges

A Norwegian team of experts published today a report of the Norwegian ESA-membership since we joined. The hard fact is that Norway is 70% aligned and that any policy or recomendation has been widely supported by our parlament.  The fact is also that our oil-powered economy is all dependent on EU, more than them beeing dependent on us. The sad fact is that the people in Norway has decided to pay the bill but not beeing able to influende throught the true democratic model that EU actually is.

The conversation will be heated the next comming weeks, and politicans and experts will take the stand with opinions and solutions.  A long needed discussion or conversation that I have been longing for a long time. I do also hope that we can have a conversation seeking for a better solution for Norway on how we can merge into a position where we can influence.

I do also hope that the conversation will introduce the bigger perspective to the narrow sighted perspective I often find dominate in the Norwegian news picture. The world has turned truly global, you might not get the impression when you pick up any norwegian news providor. Having a global role I sense everyday how Norway is loosing behind and not understanding how the world is getting faster, furious and better empowering the individual with available knowledge and access to opportunities. 

I do believe in EU, also in EU's ability to find it's new shape. EU must be more costeffective and must change, but the option is not to have it. The responsibility for that change is for every one of us. A sustainable democracy is so much better than any other option. If you have forgotton, plan a trip to the information center in Brussel to get a fresh update on where we came from.