Ukene etter jul er det mange som har kastet seg på meningen om hvilken besparelse det er for Norge ved å fjerne skjema i offentlig sektor med online-registrering. IKT-Norge peker til Danmark og københavn kommune som sparer millioner bare i porto ved å ha en elektronisk meldingsboks. Virke viser til en besparelse på 30 milliarder ved å ikke ha skjema. NHO har som et av sine hovedtema digitalisering av offentlig sektor. Altinn's gevinstrealsieringsprogram har regnet ut at Norge spare 17 milliarder ved bruk av Altinn.
OG, jeg tror alle tallene er sanne, hvorfor opplever da alle disse aktørene at offentlig sektor ikke jobber mot dette målet ? Jeg tror det er 3 relativt enkle svar på hvorfor innbyggerne og interesse organisasjonene ikke ser hva som holder på å skje med digitaliseringen av det offentlige Norge.
1. Digitaliseringen er drevet frem av innovative byråkrater og ikke politikere som gjør det til tross for og ikke på grunn av. Den vanlige arbeidsdelingen mellom politkk og byråkrati kan litt forenklet sies å være at politikken peker og bestemmer og byråkraten utfører. Når det gjelder digitaliseringen er det motsatt. Digitalisering gir ikke korte politiske gevinster og er derfor lavt på politikeres flest agenda (gjelder både riks og kommune) i tillegg til at vi desverre har en stort kompetanseløft å gjøre for politikerne slik at de kan forstå kraften i digitalisering. Resultatet er at store program som vi trenger for å hente ut gevinstene drives frem til tross for og ikke på grunn av.
2. Innovasjon gjør vondt og mangler derfor alltid nødvendig langsiktighet for å hente ut gevinstene. Kompetanse gapet hos poltikerne gjør at de store progammene aldri blir beskrevet med nødvendig finansiering og får dermed ikke nok penger. Akkurat som innenfor samferdsel så krever gevinser på 30 milliarder, innvesteringer i milliard klassen, noe vi sjelden skjer. Dette lykkes en med innenfo pensjons-programmet og NAV fordi her var det gjort et grundig arbeide rundt besparelsene, men ellers så lider de ande gode programmene av for lave innvesteringer spesielt i fasene etter at løsningene er satt i bruk men vil kreve en kontinuerlig videre utvikling og innvestering. Fenomenet er mer av generell karakter for innovasjon, men blir spesielt for offentlig sektor grunnet års horisonten som er pålagt av finans departementet for innvesteringer.
3. Det er ingen som eier gevinstene av digitaliseringen når den går på tvers av departementer og mellom stat og kommuner. Dette gjør at programmer som Altinn, Min Side og nasjonal e-ID, digitale postkasser og andre løsninger får ingen "seier-herrer" når de henter hjem gevinstene. Til tross for at Altinn har dokumentert at de sparer Norge for 17 milliarder, får de kutt i sine bevilgninger. Hvis det er noe sted bevilgningen til innovasjon burde rettes var dette mot Altinn.
Derfor er mitt håp at diskusjonen nå i større grad kan endre seg fra å påpeke fakta til å jobbe med innspill til politikken. Hvordan skal vi flytte innovasjonsinnvesteringene i Næringsdepartmentet fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd til stor programmer på tvers som Altinn, K10-prosjektet til KS, Samhandlingsteknologi innen helsesektoren? Hvordan kan vi sørge for at innovative byråkrater blir helter sammen med politikerne og ikke blir hengt ut, ja til og med fjernet halveis i prosessen når det går for sakte? Hvordan kan vi skape en læringsmotivasjon blant alle landets politikere slik at de forstår hva som trengs for å hente ut gevinstene som de så kan bruke til gode tiltak ? Hvordan får vi inn langsiktighet i den digitale agenda som sikrer samhandling på tvers av departmenter og stat og kommune?
OG, jeg tror alle tallene er sanne, hvorfor opplever da alle disse aktørene at offentlig sektor ikke jobber mot dette målet ? Jeg tror det er 3 relativt enkle svar på hvorfor innbyggerne og interesse organisasjonene ikke ser hva som holder på å skje med digitaliseringen av det offentlige Norge.
1. Digitaliseringen er drevet frem av innovative byråkrater og ikke politikere som gjør det til tross for og ikke på grunn av. Den vanlige arbeidsdelingen mellom politkk og byråkrati kan litt forenklet sies å være at politikken peker og bestemmer og byråkraten utfører. Når det gjelder digitaliseringen er det motsatt. Digitalisering gir ikke korte politiske gevinster og er derfor lavt på politikeres flest agenda (gjelder både riks og kommune) i tillegg til at vi desverre har en stort kompetanseløft å gjøre for politikerne slik at de kan forstå kraften i digitalisering. Resultatet er at store program som vi trenger for å hente ut gevinstene drives frem til tross for og ikke på grunn av.
2. Innovasjon gjør vondt og mangler derfor alltid nødvendig langsiktighet for å hente ut gevinstene. Kompetanse gapet hos poltikerne gjør at de store progammene aldri blir beskrevet med nødvendig finansiering og får dermed ikke nok penger. Akkurat som innenfor samferdsel så krever gevinser på 30 milliarder, innvesteringer i milliard klassen, noe vi sjelden skjer. Dette lykkes en med innenfo pensjons-programmet og NAV fordi her var det gjort et grundig arbeide rundt besparelsene, men ellers så lider de ande gode programmene av for lave innvesteringer spesielt i fasene etter at løsningene er satt i bruk men vil kreve en kontinuerlig videre utvikling og innvestering. Fenomenet er mer av generell karakter for innovasjon, men blir spesielt for offentlig sektor grunnet års horisonten som er pålagt av finans departementet for innvesteringer.
3. Det er ingen som eier gevinstene av digitaliseringen når den går på tvers av departementer og mellom stat og kommuner. Dette gjør at programmer som Altinn, Min Side og nasjonal e-ID, digitale postkasser og andre løsninger får ingen "seier-herrer" når de henter hjem gevinstene. Til tross for at Altinn har dokumentert at de sparer Norge for 17 milliarder, får de kutt i sine bevilgninger. Hvis det er noe sted bevilgningen til innovasjon burde rettes var dette mot Altinn.
Derfor er mitt håp at diskusjonen nå i større grad kan endre seg fra å påpeke fakta til å jobbe med innspill til politikken. Hvordan skal vi flytte innovasjonsinnvesteringene i Næringsdepartmentet fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd til stor programmer på tvers som Altinn, K10-prosjektet til KS, Samhandlingsteknologi innen helsesektoren? Hvordan kan vi sørge for at innovative byråkrater blir helter sammen med politikerne og ikke blir hengt ut, ja til og med fjernet halveis i prosessen når det går for sakte? Hvordan kan vi skape en læringsmotivasjon blant alle landets politikere slik at de forstår hva som trengs for å hente ut gevinstene som de så kan bruke til gode tiltak ? Hvordan får vi inn langsiktighet i den digitale agenda som sikrer samhandling på tvers av departmenter og stat og kommune?
